Trist, men sant. Ferien er over, og kun ei vanlig helg står mellom denne dagen og mandagen når hverdagen starter igjen med tidlige morgener, tidlige kvelder og plikter som ikke kan utsettes.

Jeg har hatt en tvers gjennom avslappende ferie; 4 hele uker på hytta vår som ligger nydelig til ved sjøen, bare 2 mil borte. Det har ikke vært noen varm sommer, men varmen som har vært har vært kjærkommen, og sola har lokket oss ut på verandaen – om enn innerst i kroken i le for vestavinden. Terrassevarmeren ble en god venn om kveldene, og nye fleecejakker likeså.

Det beste med ferien er å ha god tid sammen med familien. Og det har vi hatt. Dessuten har jeg hatt tid til å lese bøker (ikke så mange spesielt gode), strikke (en halv genser  – for så å finne ut at det er altfor stor størrelse), bake gode brød, løpe tur i skogen midt på dagen, grille marshmellows, skravle med tenåringene, invitere venner, se på stjernene, følge flytrafikken som går over oss uten at vi merker det (åh, det – det går fra Toronto til Dubai), plukke bær (både til frokost og kvelds) og bare sitte og se på sjøen med en kopp kaffe i hånda og ikke gjøre noen verdens ting.

Men når noe tar slutt, er det noe annet som begynner. Og jeg gleder meg til en ny begynnelse. En ny høst, en ny jobb, en ny sesong med korsang. Enn så lenge er det august med sommerdager, stjernehimmel og syltetøy.