Søk i bloggen
-
Nylige innlegg
Kategorier
Meta
Hyttebygging
Nå er byggegropa omtrent klar. Snart skal det bygges ny hytte her! Det er nesten for godt til å være sant. Men bare nesten..
Publisert i Hverdag
Legg igjen en kommentar
Liv og død
I en rolig kveldsstund på sengekanten, fikk jeg en god samtale med minstegutten. Som 4-åring er han opptatt av liv og død, og spør om mangt og meget. Først spurte han om jeg også takket Gud når jeg skulle legge meg. Da han fikk bekreftet dette, fortsatte han: «Takker du med snakkestemme?»
Og så var det over på temaet himmelen, der Gud bor. Der er det fint, det vet både han og jeg. Der er det verken sykdom, krangling, triste saker, vondter eller dumheter. Der er det bare godt. Og så sa han det så fint på sin barnslige måte: «Når jeg er ferdig med å dø, da kommer jeg til Gud i himmelen».
Da jeg leste spalten til Karsten Isachsen i «Bud og hilsen», Sjømannskirkens blad i dag, kom det samme temaet frem. Han siterte Liv Nordhaugs vers fra en salme:
O Jesus Krist, når alle bluss er slukket,
som skinte lysende langs livets vei.
Når dagens aller siste dør er lukket,
da åpner du mot morgenen for meg.
Døden er ikke en solnedgang, men en soloppgang! Og et vers av Grethe Risbjerg Thomsem sa det også så fint:
Jeg dør en lille smule for hvert sekund der går.
Jeg bærer døden med mig igjennom livets år.
En nat, måske en marsnat, så mild av regn og tø
skal jeg gå bort i mørket og holde op at dø.
Så når det vanlige livet tar slutt, er det ikke livet som tar slutt, men døden! Da er vi – som minstemann uttrykte det – ferdige med å dø…
Publisert i Barn, Dikt, Kristendom, Oppmuntring
Merket med Bud og hilsen, dikt, forventning, fremtid, Grethe Risbjerg Thomsem, Gud, Karsten Isachsen, Liv Nordhaug, liv og død, Sjømannskirken
Legg igjen en kommentar
Dikt av Gaute Heivoll
Du som lar meg stille vokse
Du som lar meg stille vokse
opp av jordas mørke favn.
Du som fører hav mot himmel
sammen i den siste havn.
La meg gå på veien stille
slik som dine har gått før.
Kom da rolig meg i møte
løft så av min tunge bør.
Vær hos meg når mørket kommer
hold mitt øye klart og reint.
Legg meg varsomt ned for natten
vær hos meg det har blitt seint.
Salme spesialskrevet til De Internasjonale Kirkefestspill i Kristiansand, 2011, publisert i Bud og Hilsen nr 2/2012.
Ride on
Det er vår og sykkelsesong. Her i Kristiansand er kommunemannskapet allerede i gang med å feie sykkelstiene for å gjøre forholdene gode for oss syklister. Det finnes et vell av gode grunne for å ta sykkelen i stedet for bilen, spesielt på småturer:
– Det er miljøvennlig
– Det er bra for helsa: Du får både bedre utholdenhet, bedre balanse og mer styrke. Det er dessuten skånsom trening
– Det er økonomisk; du slipper både bompenger og parkometer
– Du får en naturopplevelse og ser og hører det som skjer rundt deg (hvis du sykler uten propper i ørene ;-))
– Du blir rett og slett gladere!
Grip dagen!
Det er vår og gode dager. Det er gode og travle dager! Men ikke travlere enn at jeg i dag valgte å bake brød i stedet for å dra til butikken og kjøpe. Og så fikk jeg vasket vinduer så jeg kan se ut og se det nydelige været!
Jeg har de siste dagene lest og hørt nyheter som sier noe om hvor skjørt livet er. Enkeltskjebner og ulykker rammer små og store. Jeg vet ingenting om morgendagen, men i dag kan jeg leve og gjøre livet best mulig for meg selv og andre. Ta imot det gode livet byr deg, og del dine gaver med andre!
Om denne sangen egentlig handler om å gripe dagen, skal være usagt, men den er vakker og har satt seg helt på hjernen min:
Publisert i Hverdag, Musikk, Oppmuntring
Merket med Grønn hverdag, Laleh, oppmuntring, Some die young
Legg igjen en kommentar
Gledelig vår!
Så var vinterferien over. Ei herlig uke på Bortelid med en vennefamilie. Flotte skiturer på henoverski, glade dager i slalombakken, hyggelige samtaler rundt matbordet og strikketøy, bøker og spill. Ei uke uten tanke på stress av noe slag. Herlig!
Etter varmerekordene i uka som gikk, kom vi tilbake til kaldt og klart vær. Men nå skriver vi mars og våren er på vei! Det blir en fryd å parkere vinterutstyret og smøre opp sykkelen, feie verandaen og sette noen løkblomster i krukker. Og ikke minst finne frem hagemøblene så de første varmende solstrålene kan nytes. God vår!
Vinterfri
Det er vinterferie for sørlandske skolebarn, og vi voksne har også tatt ferie. Ei heil uke uten arbeid og forpliktelser, bortsett fra den vanlige matlagingen, klesvasken og oppryddingen. For det må til på hyttetur også, spesielt når man er 12 personer på samme hytte. Men vi har det deilig; lange frokoster, god tid med barna og fine utendørsopplevelser på ski.
Det er rekordmildt, 8 grader flere dager på rad, så snøen smelter litt vel raskt. Det var oversvømmelse i skisporet i dag, så man måtte gå i bue rundt! Og det drypper overalt og veiene er bare. Men det er vel nok snø til at vi får brukt skiene det vi vil ut uka. Så kan våren gjerne komme når vinterferien er over!
Alt er klart!
«Alt er klart!» Det var det damen i resepsjonen på hotellet sa da vi kom og skulle gjøre opp for oss etter ei helg på hotell i Skagen. Vi visste egentlig at vi ikke skulle betale noe før vi dro, vi skulle bare levere inn nøklene. Det var en annen som tok regninga; både for hotellrommet og maten – ja for alt. Så vi kunne bare spasere rett ut uten å betale ei krone. Ganske deilig!
Dette fikk meg til å tenke på når vi skal møte Gud. Når vi står foran Ham og vet at det ikke er plass for synd og svakhet i himmelen. Når vi står og vet at vi ikke har noe å betale med. Da vet vi det egentlig, det han skal si. Vi vet at det er en annen som tok regninga, som betalte for oss. Men så godt det skal bli å få høre det: «Alt er klart!»
Ord om ord 