Dikt av Gaute Heivoll

Du som lar meg stille vokse

Du som lar meg stille vokse
opp av jordas mørke favn.
Du som fører hav mot himmel
sammen i den siste havn.

La meg gå på veien stille
slik som dine har gått før.
Kom da rolig meg i møte
løft så av min tunge bør.

Vær hos meg når mørket kommer
hold mitt øye klart og reint.
Legg meg varsomt ned for natten
vær hos meg det har blitt seint.

Salme spesialskrevet til De Internasjonale Kirkefestspill i Kristiansand, 2011, publisert i Bud og Hilsen nr 2/2012.

 

Dette innlegget ble publisert i Dikt og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s