Det var en selsom opplevelse. Vi tenkte kanskje det var en felles presentasjon for oss alle, men det var det slettes ikke. Vi fikk vår egen selger som først skulle bli kjent med oss, og spurte og var interessert i alt i våre liv og våre reiser og våre økonomiske stilling. Så viste han hvor fantastisk opplegget var, og så fikk vi se en film som også viste glamour og fordeler. Da 90 minutter var gått, ville jeg tilbake til jentene som ventet i leiligheten, men det gikk ikke. Først skulle han vise oss to forskjellige leiligheter, så skulle vi se på betingelsene, så skulle vi svare ja el nei. Jeg ville bli ferdig, men han tok seg god tid. Da tok jeg med Mathias ut for å lufte oss litt, men etter 2 min ble jeg hentet inn for jeg måtte også være med på møtet. Da Phillip og jeg hadde sagt nei, kom en ny selger og skulle overbevise oss. Etter å ha sagt nei til han også, kom det enda en som egentlig skulle høre om vi var blitt pent behandlet. Han prøvde også å selge, og tilslutt var prisen på et helt annet nivå enn i starten. Men vi skulle jo ikke kjøpe oss noe innskudd i dette, enda Phillip syntes det var veldig fristende… Etter å ha overskredet tiden med 1 time, kom vi oss heldigvis avsted og tilbake til leiligheten, 125 dollar rikere. Jentene hadde vært litt skeptiske til at de skulle bli kastet ut av leiligheten, for vi hadde sagt til dem at det var nøye at vi sjekket ut før kl 10. Og vi var tilbake nesten kl halv elleve…. Men det gikk nå greit. Men for et salgsopplegg. Ingen priser før de aller siste minuttene. Phillip sa hele tiden at det kom an på pengene, hvor mye det kostet, men det ville de ikke inn på. Og så manipulerende i fremgangsmåten! Bare det hindrer meg fra å være positiv til hele greia.
Men vi har hatt 2 flotte dager i SeaWorld. Den andre dagen ble mye bedre, da var Emma i god form og alle var mer avslappet og tålmodige. Vi så noen av showene igjen, og vi så på de utstillingene vi ikke hadde sett før. De kan det med underholdning, de amerikanerne! Humor, teater, delfiner, lys og lyd; alt er perfekt. Og når dyrene en sjelden gang ikke gjør som de skal, improviserer de og får det til å bli bra likevel. Avslutningen i går kveld var spektakulær, med fyrverkeri i perfekt takt til musikk, til vann og fontener, til lys og farger, ja alt i en herlig salutt. Så da måtte vi heller kjøre hjem sent, vi var hjemme kvart over to i natt. Hjemturen ble også med en liten omvei, plutselig delte veien seg og vi havnet på feil side i 100 km/t. Vi måtte kjøre nesten 8 mil på en sidevei før vi kunne komme inn på hovedveien igjen. Det ble noen lange mil langt ute i ødelandet. Plutselig stod et stort dyr i veien, og Phillip måtte hive bilen over i andre feltet. Han klarte å unngå å treffe det, vi tror det var en stor hare. Så da våknet vi i alle fall. Heldigvis var det fine veier og det gikk radig unna. Vi begynner nesten å bli vant til å kjøre 30 mil på kvelds- og nattestid!
Mathias leker mye med ord for tida. Og jentene bidrar til at det blir mye tøys ut av det. Det siste nå er at han spør: "Hva er absolutt?" og så svarer han: "Det er noe vi steker på grillen!" Ikke vet vi hvor han har det fra… Og da vi spurte han hva han trodde at haiene gjorde i Seaworld, svarte han kontant: "Jeg tror de spiller golf!"
Nå er han den lykkelige eier av en liten spekkhogger i plast fra Seaworld, en jumbo-jet og en liten romferja fra Kennedy space senter og en ny rampebil i lynetMcqueen-serien. Og nå kjenner jeg på lukta at han er lykkelig fordi han har fått fred til å gjøre noe i bleia…
Det blir en rolig dag her i dag, vi må vaske litt tøy, men ellers er det lite vi må gjøre. Det blir nok en tur på stranda, tenker jeg…
Ord om ord 
Spennende dager skjønner jeg. godt at Emma er bedre.
Ja, men ble ikke noen strandtur i går. Det høljet ned i ett, store nedbørsmengder fra kl 16 og utover hele kvelden. Ble en innedag med litt data og tv og film…