I dag var det strandtur igjen. (PS ser at datoene blir feil her, det er 27. i dag.) 5 minutters kjoring, og saa var vi paa Miami Beach, litt lengre oppe enn den forste dagen. Det var bolgevarsel i dag igjen, men vi fikk lov aa gaa litt utover. De som vaagde seg for langt ut i bolgene, ble blaast inn igjen av badevaktene. Ingen hadde lyst aa gaa da parkerinstiden gikk ut, men vi har funnet ut at 2,5 time paa stranda faktisk er nok for vaar nordiske hud. Selv med intens smoring.

 

Vi bekymrer oss litt mer enn vanlig for smaaproblemer her, siden ikke vi har vanlig tilgang paa doktor og medisiner og slikt. Forst var det Emma som hadde noen betente saar under foten, de fortalte hun meg om paa Gardermoen for vi reiste. Saa var det gnagsaar med verk i, men naa er de ogsaa ganske fine. Mathias var litt varm her om dagen, saa da tenkte jeg kanskje han hadde feber, men det gikk over. Emma hadde vondt da hun skullle gjore bimmelim, saa da var jeg redd for at det var blaerebetennelse. Men det ser ut til aa gaa over uten de store smertene. I gaar var det Andrea sin tur, hun var trott og paa grensen til feber. Men i dag var hun fin igjen. Saa bekymringene er stort sett overflodige. Og blir det noe, finnes det jo doktorer her, og etter litt undersokelser fant jeg ut at det faktisk selger antibiotika borte paa butikken.

 

I gaar kveld tok Phillip og meg oss en liten voksentur ned til Art Deco-distriktet. Barna var hjemme og saa en film vi hadde med hjemmefra, og vi var enige med dem om at vi kunne vaere borte halvannen time. Det gikk fort! Forst tar det tid aa kjore ned, selv om det ser saa kort ut paa kartet, saa var det aa finne parkeringsplass midt i beste ute-tid en lordagskveld. Saa trasket vi til det vi skulle se, nemlig de beromte husene og den spesielle arkitekturen som blir ekstra stemningsfulle naar det er morkt. Vi fant det, og spaserte gatelangs og knipset mange fine bilder. Saa var det aa traske tilbake og finne bilen og saa kjore hjem. Alle lysene var rode paa hjemveien 😦 Men etter naermere to timer var vi hjemme igjen, og det var visst helt greit for de hjemme. Bare mora som ikke tror de klarer seg uten henne….

 

Naa skal Mathias og jeg faa vaere med paa padletur nedover kanalene. Kanskje Mathias sitter saa stille at jeg kan faa filmet litt?