Dikt av Bjørg Vik

Vi vet et hus med lyse rom
som ingen skal få lukke
minnets rom er fylt av lys
som ingen sorg kan slukke

Vi har et sted med bilder i
bak øyets klare hinne
i hjernen og i hjertets vev
der bor vårt felles minne

Vi vet et liv som lever her
i nervetråders spinn
og folder ut en billedvev
på veggen i vårt sinn

Vi vet en brønn av sorg og savn
men sorgen har en bunn
fra den gror nøkkeroser opp
som smil på tjernets bunn

De bretter ut sin glede
og strekker mange hender
med skåler fylt av lys og ånd
ved minners lange strender

Vi vet en vårlig blomstereng
med maigull og fioler
som kjemper hardt mot skyggene
og tror på hundre soler

Jeg vet en tapper plante
som trasset is og snø
som strakte seg mot lys og luft
og sådde tusen frø

Tonesatt av Freddy Dahl/Anita Skorgan og utgitt på plata «Gull» 

Dette innlegget ble publisert i Dikt, Litteratur, Oppmuntring og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s