Det er noen artister som har evne til å skrive låter som treffer meg midt i hjertet. Som setter ord på følelser og tanker på en slik måte at det føles som de har skrevet dem for meg. Sigvart Dagsland er en av dem. Jeg har blitt skuffet over at han har plassert seg så langt i ytterkant av det kristne landskapet med sine uttalelser som han har gjort de siste årene, men sangene hans blir stående som gode sanger likevel, de aller fleste av dem.
Denne kommer jeg stadig tilbake til:
Sigvart Dagsland – Blåsenborg
(Kan noen forresten vise meg veien til Blåsenborg?)
Blåsenborg |
duett med Jan Ingvar Toft, melodi: sigvart, tekst: gunnar roalkvam |
Kor kan du gå viss ingenting stemme, når ingen forstår at andre bestemme, heilt vilt, heilt vilt, og ligavel e der så stilt?Kor kan du gå viss ingen vil veda, at adle må stå når någen vil leda heilt vilt, heilt vilt, og ligavel e der så stilt?Kom te Blåsenborg Kom te Blåsenborg her e der ingen som stenge, ingen som låse, her kan du vera så lenge som vindane blåse heilt vilt. Blåsenborg Kor kan du gå Kom te Blåsenborg Kor kan du gå |