Ord om ord

Mitt første «møte» med Edward Monkton, var på boligbytteferien i England for 2 år siden. Da oppdaget vi de gøye strekene til denne mannen på det lokale postkontoret i landsbyen Colwall. Siden har jeg funnet de oppmuntrende ordene og tegningene på nettet, og jeg kommer stadig tilbake til dem.

En av mine favoritter er den nedenfor. Mange av oss lever livet vårt innenfor visse rammer; det kan være innenfor rammene av en vennegjeng, ei bygd, en jobbkultur, en familie eller en menighet. Vi trenger ofte disse rammene, og de gir oss trygghet og tilhørighet. Men noen ganger kan rammene bli for trange, og det føles klamt og nedtrykkende å være innenfor. Man har da valget mellom å tilpasse seg resten av gjengen innenfor rammen, eller å delvis eller helt bryte ut. Mange mennesker som har gjort store ting og blitt kjent for sine bragder, er mennesker som har valgt å trø utenfor rammene av normaltilværelsen. Jeg tenker f.eks. på Colombus, som valgte å trø utenfor hele hopen av vise menn som mente bombastisk at jorda var flat.

For mange mennesker i andre deler av verden, er rammene de lever innenfor ødeleggende og nedbrytende. Jeg tenker da f.eks. på kvinner og barn i land med sharialover, hvor de ikke er tillatt for jenter å gå på skole. For dem kan det å bryte ut av rammene, medføre streng straff.

I andre sammenhenger, risikerer man lite ved å gå utenfor rammene. Men det kan være tøft å måtte forsvare valgene og å møte motstand, ignorering og nedlatenhet fra de som bestemmer i en kultur hvordan rammene skal være. Hvorfor i all verden velge ulikt «alle andre»?

Det er lett å bli inspirert av mennesker som tør å gå sine egne veier. Som tør å være «unormal». Og som tydelig gjør riktige valg.

Hvilke mennesker blir du inspirert av?