Det beste i livet

I et tidligere innlegg skrev jeg om det beste i livet. Jeg synes det er fint å minne meg selv og andre på de gode tingene som omgir oss hver dag, men som vi ofte tar som en selvfølge. Det er så lett å tro på reklamen som sier at hvis du bare fikser litt på håret, kjøper de tøffe klærne, innreder hjemmet i en annen stil osv, så får du et bedre liv. Lykken kan ikke kjøpes for penger! Det blir bare en karusell som snurrer fortere og fortere og etterlater seg større og større tomhet.

Det beste i livet som jeg har opplevd denne helga er:
– Frisk luft. Et par steinkast ut av huset, så er jeg borte fra trafikk og larm og ute i frisk luft i fin, norsk høstnatur. Det var noen som spådde at det ikke kom til å bli vakre høstfarger denne høsten på grunn av vær og vind, men de tok feil!

Uteglede.

– Lykken rundt matbordet. Hele familien var samlet rundt matbordet, og jeg hadde laget en ekstra god middag til oss alle. Jentene i huset hadde vært på tur og var slitne, og jeg visste at det ville smake ekstra godt med mat i kveldinga. Vi satt lenge og spiste og pratet, og alle hadde god tid til å lytte til hverandre.

Lørdagsmat.

– Nåde fra Gud. Nåde og fred kan ikke kjøpes for penger. Den er helt gratis! For oss, vel å merke. For Gud var den langtfra gratis, den kostet ham hans egen Sønn. Tilgivelse, fred og glede er tilgjengelig for oss alle ved Jesus, og du trenger ikke betale. Jesus har kjøpt og betalt prisen for deg.

En påle for båtfortøying, men også et kors?!

Dette innlegget ble publisert i kristendom, Mat, Oppmuntring og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Det beste i livet

  1. Gunvor sier:

    Pålen ga meg assosiasjon til diktet «Fortøyningen» av Andre Bjerke::

    En sørlandsfjord. Vi er på tokt i sundet
    den femte gull-høysommerdag på rad.
    Nu stevener jollen Gouda mot en grunne
    som egner seg for nok et morgenbad,
    og hun som her ombord er selve «bossen»
    min datter Vilde går i land med trossen.

    Hun står på sranden. Hvor skal hun fortøye?
    Her finnes ingen sten og ingen pæl
    og ingen ring av jern…Da får hun øye
    på noe som en femårs pikesjel
    har tillit til: Det gror et strå her ute.
    Om det slår hun en diger kjerringknute.

    Du kan den kunst å binde båten, Vilde!
    Et strå på bredden her, et spinkelt siv
    som feste for vårt fartøy: det er bildet
    på troens makt i dette menskeliv.
    Så skjørt skal vi fortøye våre joller
    i trygg forvisning om at strået holder!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s