Fastetid

Skrevet mars 5, 2019 av annegretekaspersen

I morgen begynner fastetiden. Denne tiden på året som mange ikke har noe forhold til, men som likevel blir markert med fastelavnsris og -boller. Jeg er usikker selv på om jeg skal gjøre noe ut av den. Fra ei side har jeg godt av det, for eksempel mindre skjermtid, droppe godteri, unngå shopping. Men på den andre side så blir jeg ofte trigget av det jeg ikke kan eller bør, slik at jeg får dobbelt så lyst på godteri, henger enda mer på Instagram enn normalt eller finner ut at jeg trenger mye nytt.

«Du blir det du gjentar» har jeg lest noen ganger i det siste. Det tror jeg på. Og «Du tenker deg ikke fram til en nye måter å leve på. Du lever deg frem til en ny måte å tenke på». Hvis man starter med en god vane, eksempelvis å sykle til jobben, så blir det etterhvert automatisert slik at jeg ikke hver dag vurderer om jeg skal sykle til jobben eller ikke, jeg bare gjør det. Jeg er aldri innom vurderingen, omtrent som at de fleste av oss ikke vurderer om vi skal pusse tennene eller ta klesvasken, vi bare gjør det. Det krever noe ekstra å lage nye vaner og å bli i dem. 21 dager har jeg hørt. Jeg har prøvd mange ganger å starte med noe som jeg tenker skal vare, men som bare sklir ut i sanden: Re opp sengen like etter at jeg har stått opp, alltid ta ut av oppvaskmaskinen med det samme den er ferdig, rydde matvarene fra butikken HELT på plass og ikke la dem mellomlande på kjøkkenbenken osv. Andre vaner har jeg lykkes med i lange perioder.

Så hva ønsker jeg å oppnå ved en eventuell faste fra noen goder i livet? Kanskje takknemlighet? Frihet fra «avhengighet»? Overskudd til andre rundt meg? Større perspektiver? Slankere kropp?

Fra Bibelens side er det klart hvilke verdier som er viktige:

Er dette den fasten jeg har valgt,
          en dag da mennesket plager seg selv,
          bøyer hodet som et siv
          og legger seg i sekk og aske?
          Kaller du dette for faste
          og en dag etter Herrens vilje?
          
   6 Nei, dette er fasten jeg har valgt:
          å løse urettferdige lenker,
          sprenge båndene i åket,
          sette undertrykte fri
          og bryte hvert åk i stykker,

7 å dele ditt brød med sultne
          og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
          Du skal se til den nakne og kle ham,
          du skal ikke snu ryggen til dine egne.

Jesaja 58,5.
Publisert i Kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Sitat av Arne Garborg

Skrevet februar 11, 2019 av annegretekaspersen

Ikkje ein Filosofi lærde Meisteren oss, men ein Livskunst.
Han kom kje med Nytt til dei forvitne,
men med Lækjedom til dei sjuke;
og han stifta ikkje ei Sekt, men viste oss ein Veg.

Fra «Den bortkomne Faderen»

Publisert i Kristendom, Litteratur | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Podcast-tips

Skrevet februar 9, 2019 av annegretekaspersen

Jeg hører litt på podcast, spesielt når jeg løper. Favoritten er stadig «Pia og psyken» fordi jeg opplever at jeg lærer noe, det er interessante tema som tas opp og det er overraskende ofte relevante problemstillinger som jeg synes er spennende. I dag hørte jeg en podcast fra årsskiftet hvor det var en «lykkeforsker» som ble intervjuet. Hun oppsummerte episoden med å gi oss lyttere en verktøykasse for bedre livskvalitet (det er bedre å jobbe for å få bedre livskvalitet enn for å bli lykkeligere!) der man har 5 verktøy man kan bruke som hjelp for å ha det bedre:

  1. Relasjoner. Å ha gode mennesker rundt seg og bruke tid og krefter på å bedre nødvendige relasjoner er fornuftig. Har man gode sosiale fellesskap i familie, venner og kolleger, har man et godt utgangspunkt for god livskvalitet.
  2. Fysisk aktivitet. Å styrke kroppen ved å være fysisk aktiv, gir beviselig god livskvalitet. Ofte får man mestringsfølelse, naturopplevelser og fellesskap med på kjøpet.
  3. Oppmerksomt nærvær. Ved å være bevisst på omgivelsene og seg selv, vil man bli mer takknemlig og stabil og hindre stress.
  4. Lære nye ting. Det kan være så enkelt som å lese en annen sjanger enn det man leser til vanlig, lære et nytt språk, lage ny mat, få et husdyr osv.
  5. Bidra overfor andre. «Den beste glede du kan ha, det er å gjøre andre glad» gjelder fremdeles. Det bidrar til mindre selvsentrering og gir mer glede enn det man gjør bare for seg selv.

Kombinasjonen av flere er også fin: Å være fysisk aktiv sammen med noen, eller å jobbe dugnad i et lag gir dobbelt opp.

Jeg har en følelse av at vi er mer selvsentrerte i dag, og at mange av oss stadig går og lurer på om livet vårt er godt nok, om vi er så lykkelige som vi kan bli og om ikke vi kommer litt til kort når det gjelder å skape seg et godt liv. For noen kan denne sammenlikningen med en altfor høy standard gjøre at man stadig føler seg mislykket og ikke mestrer «prosjekt lykkelig». I podcasten ble det poengtert at man blir ikke lykkelig av å jage etter lykken eller å sammenlikne seg med andre. I stedet bør man gjøre bruk av verktøy som bedrer livskvaliteten, og så kan lykken komme på overraskende visitt.

Publisert i Medier, Oppmuntring | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Januarhverdag

Skrevet januar 27, 2019 av annegretekaspersen

Det er snart slutt på januar, den lange mørke vintermåneden når jula er over og det er lenge til vår. Heldigvis har det vært mye klarvær og fint, så jeg har fått utnyttet dagslyset i helgene, noe jeg vet har mye å si for humør og energinivå. Denne vinteren har jeg også vært skadefri, og jeg har fått vært så aktiv som jeg har ønsket med stort sett 3 rolige løpeøkter i uka. Denne helga kom det masse snø, så da blir det verre med løpinga. Kanskje det blir ei økt eller to innendørs på mølle, og så blir det kanskje kjørt skiløyper i nærområdet? I tilfelle skal jeg sørge for å få noen økter på ski. Det kan være fint som en avveksling.

Ellers har jeg tatt opp igjen pianospilling nå som et slags nyttårsforsett. Jeg har spilt lite de siste årene, og spesielt lite klassisk etter noter, det som jeg er flinkest til. Derfor har jeg bestemt at jeg skal spille mer, og kanskje lære meg noen av favorittene utenat. Det gir glede for meg og forhåpentlig noen flere med levende musikk!

Utenom jobb og plikter er det strikking og lesing som er hobbyaktivitetene mine om dagen. Mest strikking. Jeg har nettopp ferdigstilt bestillingsstrikk, og mottakeren var godt fornøyd med «Team Ingebrigtsen»-genseren. Nå er det egostrikk som gjelder, etter å ha fått ny strikkebok til jul. Votter og sjal stod først på lista, og så blir det nok en ny genser etterhvert.

I morgen starter jeg forresten opp i ny jobb – vikariat som HR-rådgiver på samme arbeidsplass. Det gleder jeg meg til. Det blir nok en bratt læringskurve, men med gode kolleger skal det nok gå. Frem til det er kommet vikar for meg, skal jeg fremdeles jobbe 50% i min faste stilling.

Det er litt tidlig å vente på våren, men jeg gleder meg over at det stadig blir lysere ute og at februar som siste vintermåned er rett rundt hjørnet. Litt sent – men godt nytt år til alle lesere!

Publisert i Hverdag | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Tove Lie

Skrevet januar 13, 2019 av annegretekaspersen

Det angår deg
at lyset skinner
Det angår deg at mennesker lever,
at ingen kveler ilden i hjertene.

Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Tilbakeblikk

Skrevet desember 30, 2018 av annegretekaspersen

2018 er snart over, og dagene rundt nyttår får meg ofte til å reflektere litt over hvordan året er gått, og tenke gjennom om jeg ønsker endringer i det nye året for meg selv og familien.

Når jeg ser tilbake på året som er gått, er det preget av gode hverdager, og få store begivenheter. Jeg har lest mange bøker, strikket flere gensere og likevel hatt tid til å trene jevnt gjennom året. Så dermed har jeg mer eller mindre gitt opp de forrige års mål om å redusere mobilbruken. Kanskje jeg ikke bruker mobilen mer enn jeg «bør»? For hvor mye er greit? Går det ut over noen andre? Får jeg tid til det jeg ønsker å ha tid til, og går mobiltiden kun ut over tv-tiden som er redusert til et minimum? Det eneste jeg nå kan huske å ha sett på tv, er den gode serien «Le Bureau» som min mann og jeg har pløyet oss gjennom, hele 4 sesonger nå i høst. Den anbefales og er verd å bruke skjermtid på!

Gjennom året har jeg vært på noen reiser; noen små og noen store. Vi hadde en lang vinter, men ikke vinterferie. I påsken var vi på hytta ved sjøen, og så utover i mai ble det en eneste lang sommer. Fantastisk! Jeg hadde tidlig ferie, så i den første ferieuka fikk jeg en flott tur til Gaustatoppen sammen med de to eldste jentene. Siste del av ferien var jeg på sydenferie for første gang, med mann og minstemann og søster med familie. Det var en utrolig deilig og fin ferie, og jeg drar gjerne til Kreta igjen.

I høst har jeg også fartet litt. Først Århus i høstferien, så Gdansk med vennepar og så London med yngstejenta like før jul. Så nå er min grønne miljøsamvittighet ganske sort, og jeg har bestemt meg for å ikke fly neste halvår, med mindre det kreves i jobben.

Året har med andre ord gitt mange gode opplevelser, både hjemme og ute, og de beste stundene har nok vært de gangene jeg har hatt alle barna rundt meg og vi har hatt god mat og gode samtaler. Det er så godt å se at de voksne barna klarer seg så greit i studentlivet, men jeg savner dem og synes det er herlig når vi kan treffes alle sammen. Men også den lange skogsturen som jeg har ønsket å gjøre så lenge, fra Stemmen til Kjerrane med to gode venninner, var en flott tur som jeg setter stor pris på å ha i «minnebanken».

I dag skal vi på tur igjen, denne gang i Bymarka, nærmere bestemt til Ravneheia. Både mann og barn skal være med, og noen vennefamilier. Det er ren lykke å komme seg ut i naturen og være omgitt av mennesker som betyr noe for meg.

Publisert i Hverdag | Legg igjen en kommentar

Deilige desember

Skrevet desember 16, 2018 av annegretekaspersen

Ordene fra desember 2014 gjenbrukes i år:

Desember er et lyst innslag i den ellers mørke vinteren. Vi har ikke fått snø i sør, men heldigvis noen dager med klarvær mellom alle regnværsdagene. Men vi har lys! Vi har lys ute og inne, lys i hver en krok og lykt. Og vi har kaker. Småkaker som er bakt får i dette huset lov til å bli spist i løpet av desember. Det er ikke så farlig om det ikke er så mange igjen til jul, de smaker aller best nå disse førjulsdagene. Og i desember har vi gode og varme drikker. Både kaffe og te, men også gløgg og chili-kakao. Er det noe vi er gode på, så er det å kose seg!

I desember har man musikk. Julemusikken som bare høres denne ene måneden i året, gir en spesiell stemning og har et budskap som overgår det meste av annen musikk. Vi har konserter i hopetall, så det er bare å komme seg til nærmeste kirke eller konsertsal så har du korsang og glede. Og vi kan synge med! Jeg innrømmer gjerne at jeg synger både høyt og glad når vi får mulighet til allsang på julekonsertene. Finnes det noe bedre enn å stå i den flotte konsertsalen i Kilden og synge «Deilig er jorden» sammen med 1050 andre mennesker?

I desember har vi hverandre. På godt og vondt, kanskje. Men mest godt. Vi er sammen på besøk, vi treffer hverandre oftere, eller vi treffer dem vi ikke treffer ellers i det hele tatt. Det finnes ikke noe bedre i mørketiden enn å være sammen med mennesker som man har det godt med.

I desember har vi Jesus. Vi har ham ellers i året også, men i desember er det liksom litt ekstra lov å synge og snakke om ham. Ham som er grunnen for vår julefeiring.

«Himmel på jord, en nåde så stor, jeg er ikke alene her jeg bor.»

Jan Vincents Johannessen

Publisert i Kristendom, Oppmuntring | Legg igjen en kommentar

Advent

Skrevet desember 2, 2018 av annegretekaspersen

Første søndag i advent ble en god søndag med barnas gudstjeneste på formiddagen og Thomasmesse på kvelden. Thomasmessen gir rom for stillhet, noe jeg som en utålmodig sjel har nytte og glede av. 

Vær stille
for håpets skyld
vær stille
Han som tier bak dørene vet hva du trenger
Vær stille
for stillhet er din føde
Og du skal ikke sulte.

Arnold Eidslott

Publisert i Dikt, Kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Leseglede

Skrevet november 4, 2018 av annegretekaspersen

Etter noen ukers lesepause, var jeg i går igjen på biblioteket og fylte opp sekken med bøker. Jeg hadde reservert ei bok som ble anbefalt på Twitter: «Å sykle – en besettelse» av Håvard Syvertsen. Først av alt – jeg identifiserer meg ikke med tittelen, det nærmeste jeg kommer er vel at løpingen er en besettelse. Men likevel – jeg gikk i gang med denne lille boken i går og slukte den rett og slett i to jafs, første jafs da jeg kom hjem fra biblioteket, og siste jafs en times tid senere. Og selv om jeg leste den raskt, så var språket så godt at jeg kan tenke meg å lese deler av boken en gang til, for det var så mange gjenkjennelige beskrivelser og følelser som var uttrykt på en fornøyelig måte. Ikke minst hvordan forfatter tydelig er et sommermenneske, som jeg selv:

«På bussen tenkte jeg på sommeren som akkurat nå befant under et tjukt teppe av snø, slik det stadig er sommeren jeg tenker på når snøen laver ned. Varm asfalt, varm luft mot huden. Om vinteren er det ikke annet å gjøre enn å vente.»

Og så skriver forfatteren så fint om det å være i flyt-sonen, og som jeg opplever i løpingen, at man glemmer seg selv og bare «er». Tankene flyr fritt uten mål og mening, ja, ofte føles det som at man ikke tenker på noe i det hele tatt, og plutselig har man løpt til et nytt sted og lurer nesten på hvordan man kom dit:

«Antakelig er det våre lykkeligste øyeblikk, det er lett å glemme i denne tiden som dyrker selvrealiseringen og autonomien, som jo er det motsatte av å glemme seg selv. Jeg sykler ikke for å realisere noe, jeg sykler for å være i noe. Hva da? I selvforglemmelsen, kanskje?»

Sammen med sykkelboken lånte jeg også ei løpebok som jeg har lest før, men som jeg hadde lyst å blade litt i igjen. «Løp deg glad», ei løpebok for kvinner. Dessuten havnet både kristen oppbyggelseslitteratur og ei bok av Haruka Murakami i sekken. Hva leser du?

Publisert i Løping, Litteratur | Merket med , , , , , , | 1 kommentar

Hva er du redd for?

Skrevet oktober 16, 2018 av annegretekaspersen

I podcasten «Pia og psyken» hørte jeg en leder fortelle om sårbarhet og om sitt største nederlag i jobben. Han hadde valgt å være åpen om det, fått god hjelp og til slutt snudd det til en positiv læring. Han nevnte flere forhold som gjør oss sårbare og som vi alle er redd for i større eller mindre grad:

  • å bli avvist
  • å bli latterliggjort
  • å bli avslørt (ikke være god nok)
  • å miste noe eller noen man er glad i (f.eks. venner, kolleger, partner, ryktet)
  • det ukjente

Og det slo meg da jeg hørte dette at alle disse punktene var høyst reelle da jeg for noen år siden valgte å melde meg ut av menigheten som jeg var født inn i og hadde vokst opp i. En lukket menighet hvor det var og er sanksjoner hvis man forlater den. Oversatt i min situasjon var redselen:

  • Blir jeg avvist av familien min? Blir barna mine avvist? Blir jeg avvist av venner?
  • Blir jeg latterliggjort av mennesker som betyr noe for meg?
  • Er jeg robust nok til å takle et liv utenfor den «trygge hulen» som menigheten har vært?
  • Vil jeg miste noen av dem jeg er glad i? Vil jeg få et dårlig rykte?
  • Vil vi finne oss til rette i et liv utenom menigheten? I andre fellesskap? I et nytt menighetsfellesskap?

Det viste seg at frykten til dels var unødvendig, både fordi vi var omgitt av mennesker som ville oss vel, og fordi vi hadde brukt så lang tid på prosessen at vi hadde jobbet oss gjennom redselen. Men noen ting var høyst reelle. Vi ble avvist på enkelte områder. I noen fellesskap var vi ikke lengre velkommen. Vi hadde allerede et dårlig rykte i menighetssammenheng, så det hadde vi vent oss til. Men vi var sårbare, helt klart. I det store og hele gikk det likevel bedre enn fryktet, og vi hadde heldigvis hverandre og nære venner som sto sammen med oss i situasjonen. Og ikke minst hadde vi troen på en Gud og en Frelser som hadde vært med oss gjennom livet, men som vi først i voksen alder ble virkelig kjent med. Det var nettopp troen på Ham «som ikke gjør forskjell på folk» som var grunnen til at vi til slutt valgte å forlate menigheten.

Søren Kirkegaard har sagt at å tro er «å kaste seg ut på 70 000 favners dyp». Frykten for det ukjente ligger også her. Men i troens tilfelle er det unødvendig å være redd. For når ikke mitt liv holder, så holder Jesus sitt liv.  Når ikke mine prestasjoner og gode gjerninger holder, så holder nåden.  Og når ikke min tro holder, så holder Jesus.

Hva er du redd for?

Publisert i Kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar