Tilbakeblikk

2018 er snart over, og dagene rundt nyttår får meg ofte til å reflektere litt over hvordan året er gått, og tenke gjennom om jeg ønsker endringer i det nye året for meg selv og familien.

Når jeg ser tilbake på året som er gått, er det preget av gode hverdager, og få store begivenheter. Jeg har lest mange bøker, strikket flere gensere og likevel hatt tid til å trene jevnt gjennom året. Så dermed har jeg mer eller mindre gitt opp de forrige års mål om å redusere mobilbruken. Kanskje jeg ikke bruker mobilen mer enn jeg «bør»? For hvor mye er greit? Går det ut over noen andre? Får jeg tid til det jeg ønsker å ha tid til, og går mobiltiden kun ut over tv-tiden som er redusert til et minimum? Det eneste jeg nå kan huske å ha sett på tv, er den gode serien «Le Bureau» som min mann og jeg har pløyet oss gjennom, hele 4 sesonger nå i høst. Den anbefales og er verd å bruke skjermtid på!

Gjennom året har jeg vært på noen reiser; noen små og noen store. Vi hadde en lang vinter, men ikke vinterferie. I påsken var vi på hytta ved sjøen, og så utover i mai ble det en eneste lang sommer. Fantastisk! Jeg hadde tidlig ferie, så i den første ferieuka fikk jeg en flott tur til Gaustatoppen sammen med de to eldste jentene. Siste del av ferien var jeg på sydenferie for første gang, med mann og minstemann og søster med familie. Det var en utrolig deilig og fin ferie, og jeg drar gjerne til Kreta igjen.

I høst har jeg også fartet litt. Først Århus i høstferien, så Gdansk med vennepar og så London med yngstejenta like før jul. Så nå er min grønne miljøsamvittighet ganske sort, og jeg har bestemt meg for å ikke fly neste halvår, med mindre det kreves i jobben.

Året har med andre ord gitt mange gode opplevelser, både hjemme og ute, og de beste stundene har nok vært de gangene jeg har hatt alle barna rundt meg og vi har hatt god mat og gode samtaler. Det er så godt å se at de voksne barna klarer seg så greit i studentlivet, men jeg savner dem og synes det er herlig når vi kan treffes alle sammen. Men også den lange skogsturen som jeg har ønsket å gjøre så lenge, fra Stemmen til Kjerrane med to gode venninner, var en flott tur som jeg setter stor pris på å ha i «minnebanken».

I dag skal vi på tur igjen, denne gang i Bymarka, nærmere bestemt til Ravneheia. Både mann og barn skal være med, og noen vennefamilier. Det er ren lykke å komme seg ut i naturen og være omgitt av mennesker som betyr noe for meg.

Dette innlegget ble publisert i Hverdag. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.