Adventstiden i år ble annerledes på flere måter. Først av alt ble det annerledes da sykdom plutselig rammet akutt en av mine nærmeste. Når en person i egen familie står på vippepunktet mellom liv og død, blir alt annerledes. Prioriteringer blir annerledes, tidsbruken annerledes, bekymringene annerledes. Jeg er takknemlig for at han har fått så god behandling, og for alle som har stått på for at han skulle overleve og få færrest mulig skader.

Adventstiden ble annerledes også fordi pandemien har økt i omfang siste tiden. Konsertene ble avlyst, møtene avlyst og besøkene avlyst. En stund føltes det som om alt det fine med førjulstiden ble avlyst. Heldigvis går mismotet over og forventningene til jul og juletiden kommer tilbake.

Noen ting står likevel fast:
* Det blir jul uansett. Kanskje ikke helt som vi hadde ønsket eller ventet, men jul blir det.
* Håpet står fast. Håpet om bedring for syke, om ende på pandemien, om en bedre verden.
* Lyset overvinner mørket. Nå har vi den mørkeste uka foran oss, men så snur det. Det blir lysere. Det blir bedre. Det kommer en ny vår. Uansett.
* Vi har alle noe å bidra med i kampen for rettferdighet og frihet. Nobels fredspris gikk nettopp til modige journalister, men vi kan alle bidra til en fredeligere verden og stå opp for våre medmennesker som trenger det.

God adventstid!

Tenn lys, tre lys skal flamme for alle som må slåss for rettferd og for frihet,
de trenger hjelp fra oss!
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett!