For en tid tilbake filosoferte jeg over om jeg egentlig liker å strikke, eller om jeg bare liker å få ferdig et strikkeprosjekt. Ikke ante jeg at det fantes en måte å definere dette på før jeg tilfeldigvis dumpet over det på en instagramkonto. Jeg fant det bare på utenlandske strikkenettsider, som her, men jeg fant fort ut at jeg er definitivt en produkt-strikker! Jeg liker å strikke, det vet jeg, men jeg blir ofte utålmodig mot slutten, og strikker for å bli ferdig, ikke for å nyte strikkeprosessen. Jeg foretrekker å strikke på litt tykke pinner så det ikke tar så lang tid, og jeg blir lei meg hvis ikke produktet svarer til forventningene. Og ikke minst – jeg hater å rekke opp. Kanskje de to motsetningene kan hjelpe meg til å velge neste strikkeprosjekt? Prosjekter på tynne pinner som tar lang tid er nok ikke noe spesielt godt valg, spesielt ikke hvis jeg ikke er ordentlig interessert i produktet selv, men bare synes det ser så fint ut på andre.
Og kanskje det sier noe om meg som type også på andre områder? Noen liker for eksempel å gjøre rent, å jobbe seg gjennom rommene og kjenne at det gir energi å gå over de skitne flatene og etterlate det rent og pent. Andre gjør rent kun for resultatet sin skyld, kun for produktet. Jeg hører absolutt til de sistnevnte.
Og hva med trening? Jeg innbiller meg at de som driver med yoga nyter prosessen underveis, mens de som driver med høyintensiv trening – hardest mulig på kortest mulig tid – drives av produktet, en sprek kropp (og alle de andre gode effektene av trening). Her er jeg nok ikke så mye i en ytterkant. Jeg liker å løpe, og jeg elsker når jeg kommer i flyt-sonen og føler at jeg kan bare løpe og løpe og løpe. Å være underveis og la tankene komme og gå, å la kroppen drives fremover i jevnt og godt sig, det er like verdifullt som følelsen etterpå. Styrketrening derimot har bare en produktverdi og gir ingen glede underveis i prosessen. Derfor strever jeg også med motivasjonen der.
Finnes denne «vektstangen» med prosess og produkt på hver sin side i en eller annen form på norsk? Jeg tenker ikke først og fremst på strikking – men på andre områder i livet? Har det et navn? En teori? En modell? Når jeg tenker meg om, ser jeg at jeg som mennesketype stort sett er en «doer» (engelsk), en som liker å få ting gjort, huke av på listen, sluttføre ting. Jeg liker ikke å pusse opp, men jeg liker et ferdig oppusset rom. Jeg liker ikke lange prosesser med diskusjoner i bølger frem og tilbake, jeg liker å bli enige om et sluttprodukt og jobbe for det.
Hva med deg? Gleder du deg mest over prosessene eller produktene?