En tyv har tatt det beste fra meg
og båret det langt bort
han har tatt det beste men jeg vet ikke hva det er
men at det er det beste vet jeg fordi
mine fylte hender ikke gir meg glede.
Søk i bloggen
-
Nylige innlegg
Kategorier
Meta
En tyv har tatt det beste fra meg
og båret det langt bort
han har tatt det beste men jeg vet ikke hva det er
men at det er det beste vet jeg fordi
mine fylte hender ikke gir meg glede.
Jeg har sett forkortelsen SoMe flere steder, og trodde helt til i dag at det var et spesifikt sosialt digitalt medium. Men ettersom jeg forstår i dag, betyr det helt enkelt sosiale medier! Eller har jeg misforstått?
På twitter har jeg kommet over en dame, Cecilie Thunem-Saanum, som er god på sosiale medier og som lever av å holde kurs, foredrag og inspirasjon om blant annet sosiale medier. Bloggen hennes er nyttig for alle som er interessert i kommunikasjon, tidsbruk, sosiale medier, effektivitet og prioritering. Mye av det er myntet på bedrifter og ledere, men hvem er ikke leder i en eller annen form, om ikke annet så innenriksminister i hjemmet?
Slagordet hennes er virkelig godt: Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.
Hvis
Hvis du kan bli på post når man forlot deg,
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil står mot deg,
men også våkent lytte til kritikk;
hvis du kan gå i ventetidens lære
og møte løgn – med sannhet som ditt svar,
og møte hat – du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.
Hvis du kan ferdes fritt på tankens veier,
og drømme – uten selv og bli fordømt,
hvis du kan møte nederlag og seier
som to bedragere du selv har dømt;
hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagonens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.
Hvis du kan våge alt på samme terning
– et enkelt kast på livets spillebord –
og tape alt – og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord;
hvis du kan ta din tørn og ikke gi deg,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: «gi aldri opp!»
Hvis du kan si til massen hva du mener,
og selv blant konger være den du er.
Hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
og venn og uvenn står deg like nær;
hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder, – da, som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og – enda mer – du er en mann, min sønn!
Iblant all unødvendig reklame de siste dager, fant jeg to reklamebrosjyrer fra bokhandelen. De bugner av fristende bøker som jeg forhåpentligvis får tid til å lese når sommeren står for døren. Et kjapt søk på bibliotekets sider, viser at de allerede har tatt inn de nyeste bøkene. De ligger rett og slett klar til å bli hentet og lest av deg eller meg! Helt gratis, ingen forbehold! Det eneste er at de må leveres tilbake igjen; men si meg: Når tid leste du sist en bok for andre eller tredje gang?
Her er noen av titlene som jeg synes ser spennede ut:
Gull av Chris Cleave (Forfatteren som skrev «Little bee»)
Jenta på klippen av Lucinda Riley
En vannmelon, en fisk og en bibel av Christy Lefteri
og så ei bok fra en norsk forfatter:
Dagen skal komme med blå vind av Levi Henriksen
Hvilke bøker har du på leselisten for sommeren?
Junikvelder er fine kvelder. Hele sommeren ligger foran, og lyset er aldri så lyst som i juni. Dessverre har det vært iskaldt disse første junikveldene her sør i år, men da kan det bare bli varmere?!
Jeg har tidligere skrevet ned diktet «Junikveld» av Hans Børli. Det er så flott, og det gir en påminnelse om at tiden vi tilbringer med våre medmennesker er viktig og kort. Det er så verdifullt å oppleve noe sammen, å dele gledene, ja dele junikveldene når de er der. Om det er sammen med sin kjære, en god venn eller venninne, gode kolleger eller sammen med barna.
Jeg var så heldig å få dele noen herlige junikvelder sammen med to venninner på storbytur. Både tiden vi var der og minnene vi har etterpå er slikt jeg vil ta vare på og huske tilbake på med stor glede.
Å, flytt deg nærmere inntil meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
IF
If you can keep your head when all about you
are losing theirs and blaming it on you.
If you can trust yourself when all men doubt you,
but make allowance for their doubting too:
If you can wait and not be tired by waiting,
or being lied about, don`t deal in lies,
or being hated, don`t give way to hating,
and yet don`t look too good, nor talk too wise:
If you can dream – and not make dreams your master,
If you can think – and not make thoughts your aim.
If you can meet with triumph and disaster,
and treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you`ve spoken
twisted by knaves to make a trap for fools,
or watch the things you gave your life to, broken,
and stoop and build `em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
and risk it on one turn of pitch-and-toss,
and lose, and start again at your beginnings
and never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
to serve your turn long after they are gone,
And so bold on when there is nothing in you
except the will which says to them: Hold on!
If you can talk with crowds and keep your virtue,
or walk with kings – nor lose the common touch;
If neither foes nor loving friends can hurt you;
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
with sixty seconds`worth of distance run
your is the Earth and everything that`s in it,
And which is more – you`ll be a Man, my son!
Det er gått omtrent ei uke siden jeg ble ferdig med boka «Det blå rommet«. Den tar litt tid å fordøye. Det er ei god bok, ei bok som skildrer en oppvekst sett fra et barns synspunkt. Faren er militær og moren har psykiske problemer, og jenta som forteller er ei urolig og «vanskelig» jente. Man får medfølelse og sympati for både mor, barna og etterhvert også far, selv om de driver hverandre nærmest til vanvidd stadig vekk.
Boka er lettlest og gir litt å tenke på, og jeg anbefaler den på det varmeste, selv om man blir trist og kanskje må frem med tørkepapir innimellom..
Blir dette en annerledes 17. mai enn tidligere? Har hendelsen 22. juli gjort at vi ser annerledes på landet vårt, friheten vår og demokratiet vårt?
Hvis denne 17. mai blir annerledes, tror jeg det blir til det bedre. Jeg håper og tror at vi ikke ser på friheten vår som så selvfølgelig som tidligere. Jeg håper vi vil kjempe for demokrati og mangfold, og tror at vi ser hvor sårbar friheten kan være.
I dag sender jeg varme tanker og bønner til dem som lider etter 22. juli-hendelsen, dem som har mistet noen eller sliter med ettervirkninger etter denne tragedien.
Og så er bønnen i hjertet denne dagen: «Gud velsigne vårt dyre fedreland».
På morgenen i dag hørte jeg igjen den flotte sangen av Erik Bye «Din beste dag». Denne optimistiske sangen om å ha tro på at uansett hvordan man har det, kan man gjøre noe ut av dagen. Den kan faktisk bli din beste dag!
En kollega pratet tidligere i uka om da hun var småbarnsmor og jobbet deltid. Hun følte at hun alltid hadde fri. Jeg tenkte høyt og spurte henne: «Alltid fri? Var du ikke alltid på jobb?» Nei, hun forklarte at når hun var lei av ungemas og huslige sysler, syntes hun det var som å ha fri å komme på jobb. Og når hun var trøtt etter en lang vakt med krav og mas på jobb, var det som å ha fri å komme hjem til barna. For et optimistisk syn på livet! Det er noe med å se på glasset som halvtomt eller halvfullt!
Jeg vet ikke om det går an å øve seg i å bli optimistisk, eller om det er noe som ligger i personligheten. Men jeg tror man kan la seg påvirke av optimisme og søke den der den er å finne.
Jeg har hatt ei datter syk denne uka, og jeg syntes det ble en god dag allerede da jeg fant ut at hun var frisk nok til å gå på skolen. Det blir enda bedre med strikketøy, kaffe, ferskt hjemmelaget brød og ikke minst at mannen kommer hjem i kveld etter en jobbreise. Denne dagen skal bli min beste dag!
Ingen ting er bedre for et menneske enn å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd; for hvem kan spise og være glad uten at det er gitt av ham? (Forkynneren 2. 24)