Det er gått omtrent ei uke siden jeg ble ferdig med boka «Det blå rommet«. Den tar litt tid å fordøye. Det er ei god bok, ei bok som skildrer en oppvekst sett fra et barns synspunkt. Faren er militær og moren har psykiske problemer, og jenta som forteller er ei urolig og «vanskelig» jente. Man får medfølelse og sympati for både mor, barna og etterhvert også far, selv om de driver hverandre nærmest til vanvidd stadig vekk.

Boka er lettlest og gir litt å tenke på, og jeg anbefaler den på det varmeste, selv om man blir trist og kanskje må frem med tørkepapir innimellom..