Du forstår ikke
hvor langt det er til Ullern
før du elsker noen der
Hvor bredt
et frokostbord er
en halv madrass
hvor forbløffende drøy
en millimeter er
Vi
har ikke plass
til avstand
mellom oss
Tiden Norsk Forlag 2014 «Om hvor langt det er det Ullern»
Kom ikkje med heile sanningi
Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg bed om ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.
Det er helga som er på tampen. Om under en time, er det pr. definisjon mandag. Men nå, på tampen av helga, ville jeg skrive litt. Enda jeg ikke egentlig hadde noe å skrive. Men så surfer jeg litt på nettet, hører på 30 år gammel musikk av Bob Dylan, leser gode artikler og blir engasjert. Av gode historier på Harvest. Av utfordrende tanker fra CecilieTS. Av god musikk. Alle sakene er gode å ta med seg inn i ei ny uke. Men før det er det ennå litt helg igjen. Her og nå. Helt på tampen.
PRIVAT HUSKEREGEL
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggen i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.
Velkommen til et nytt bloggår! Slutten av 2014 var godt, med en fin julefering med familie og venner og påfølgende god tid. Tid til å være sammen med de nærmeste i ro og fred, med ei bok, et strikketøy, med brettspill og kryssord, wordfeud og quiz. Snart er det hverdag igjen med plikter og forventninger, men først er det ei ekstra lang helg med enda noen fridager. De skal tas godt vare på og benyttes godt.
Jeg ønsker alle mine lesere, faste og tilfeldige, et riktig godt nytt år. Og låner noen visdomsord av Frans av Assisi som kan være gode å ha med inn i starten av det nye året:
Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen.
Julen handler om så mye. Om familiesamvær, tradisjoner og stemninger. For meg handler den også og først og fremst om Jesus. Her er en koselig liten snutt fra Knøttene om nettopp det.
Er du av den typen mennesker som prøver å få alt perfekt, både til jul og ellers i livet, kan du kanskje ha glede av denne påminnelsen.
Eller trenger du en liten pause, men føler at du ikke har tid, så ta deg likevel tid til dette. Et lite brev akkurat til deg.
…
4 dager igjen, så er det jul. Uansett hva man har gjort eller ikke gjort. Og den kommer med samme budskap til alle, ikke på grunn av men på tross av. Det er bare å glede seg.
Er du som meg, gjelder det å bunkre opp noen bra bøker før juleferien. Om man ikke får lest så mye, har man i alle fall noe å ty til når resten av familien skal se «Hjelp, det er juleferie».
Ei av bøkene som har fått flotte omtaler denne høsten, er «Stoner» av John Williams. Det er mulig jeg ikke var i kontakt med mitt indre jeg da jeg leste, men jeg syntes ikke den var så bra som alle ville ha det til. Det er ei lavmælt bok med godt språk, og det er driv over den, men utover det synes jeg ikke den svarte helt til forventningene.
Dermot likte jeg veldig godt «Så ung, så kjekk, så modig» av Leif Enger. Ei skikkerlig røverhistorie med fantastiske personkarakteristikker. Og så fengende at du vurderer nøye om du skal lese videre fordi det er så spennende eller om du må spare litt så du ikke leser ferdig for fort.
På nattbordet har jeg for tiden «Tusen ulevde liv» av Thomas Sjödin, ei perfekt nattbordbok; lettlest, snill og ettertenksom.
Jeg leser også faglitteratur iblant; nå er det boka «Placebodefekten» av Gunnar Tjomlid. Ei bok jeg har vært nysgjerrig på lenge etter NRKs programserie om alternativ medisin i høst. Den lover foreløpig bra!
Og når man skriver om bøker, passer det bra å høre denne igjen.
FINHETEN
Vi må få se finheten,
finne den flytende på det livet
vi selv kaver i, gripe
med begge hendene rundt den
og tro at den bærer, håpe
at vi kan holde hodet over vannet slik
et sekund, en time, et år.
Vite
at det er virkelighet dette også,
et atom virkelighet,
et av livets milliarder ansikter,
det gode ansiktet. En dag
med bare grønt, blått, sol og fugler.
Samtidig
stå til halsen i det andre
som vi kan ut og inn. Ikke
lukke øynene for det,
ikke bortforklare det, men forstå
at soldaten som kommer fra fronten
etter 5 år
ikke kan leve videre hvis han gjør dikt
om den virkeligheten han kjenner best.
La ham få lukke
hendene rundt det frosne håpet først,
tine blekket.
Så skriver han.
Ikke så mye å be om dette.
Ikke lukke øynene for noe,
men få se det fine
uten å bli kalt feig.
Det fins jo.
Hvis det fins.
Fra diktsamlingen «Utrøstelig bøddel», Cappelen 1997
Desember er et lyst innslag i den ellers mørke vinteren. Vi har ikke fått snø i sør, men heldigvis noen dager med klarvær mellom alle regnværsdagene. Men vi har lys! Vi har lys ute og inne, lys i hver en krok og lykt. Og vi har kaker. Småkaker som er bakt får i dette huset lov til å bli spist i løpet av desember. Det er ikke så farlig om det ikke er så mange igjen til jul, de smaker aller best nå disse førjulsdagene. Og i desember har vi gode og varme drikker. Både kaffe og te, men også gløgg og chili-kakao. Er det noe vi er gode på, så er det å kose seg!
I desember har man musikk. Julemusikken som bare høres denne ene måneden i året, gir en spesiell stemning og har et budskap som overgår det meste av annen musikk. Vi har konserter i hopetall, så det er bare å komme seg til nærmeste kirke eller konsertsal så har du korsang og glede. Og vi kan synge med! Jeg innrømmer gjerne at jeg synger både høyt og glad når vi får mulighet til allsang på julekonsertene. Finnes det noe bedre enn å stå i den flotte konsertsalen i Kilden og synge «Deilig er jorden» sammen med 1050 andre mennesker?
I desember har vi hverandre. På godt og vondt, kanskje. Men mest godt. Vi er sammen på besøk, vi treffer hverandre oftere, eller vi treffer dem vi ikke treffer ellers i det hele tatt. Det finnes ikke noe bedre i mørketiden enn å være sammen med mennesker som man har det godt med.
I desember har vi Jesus. Vi har ham ellers i året også, men i desember er det liksom litt ekstra lov å synge og snakke om ham. Ham som er grunnen for vår julefeiring.
«Og finner du ham i krybbens hø, som hyrder så, som hyrder så, da eier du nok til freidig å dø, og leve på, og leve på.»
Det beste stedet for meg å hente inspirasjon, er twitter. Midt mellom masete kvitringer om for høy skatt og for mange flyktninger og for kravstore mennesker finner jeg små skatter. I dag kom jeg over en skatt fra Kathrine Aspaas som ga meg inspirasjon til å skrive.
Jeg er glad i lister, og i dag skal jeg – etter inspirasjon fra Kathrine Aspaas – lage en tillatelsesliste. En liste over ting jeg skal tillate meg i førjulstiden. Men først må jeg bare si noe om hva jeg ikke skal:
I stedet skal jeg tillate meg å:
Er du med?
Ord om ord 