Dikt av Rune Olstad

Kvifor

har eg stått
så lenge
og banka på
låste dørar

kvifor?

Eg var ikkje
klar over
at det fanst
ei open dør

ei dør
der nøkkelen
stod i låsen
på utsida

Så gjekk eg
dit ein dag

Ikkje trong eg
banke på

ikkje trong eg
forklare meg

Eg kom
som eg var

Eg kom med
alle mine tankar

med all
mi tvil

med mi
simple tru

Og, eg som trudde
at di dør
var stengt
for slike som meg

Døra stod open
eg følte meg
velkomen inn

Det var
ingen spørsmål

Det var berre
å sette seg ned
ta i mot

Der fann eg
det eg hadde
leita etter

Så kvifor
gå rundt
å banke på
stengte dørar

Det finst ei
som alltid

er open.

Dikt dedikert til meg av forfatteren. 

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..