Leseåret 2019

Vil du vite hvilke bøker jeg anbefaler? Se profilen min på Goodreads

Publisert i Litteratur | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Tur til Skråstadvarden

I dag ble det ny oppdagelsestur. Søndagen var grå og litt tåkete, men ikke verre enn at det fristet med en god tur i skauen.

Jeg startet på Gill og gikk i kjente omgivelser opp til Øygardstjønn og videre oppover Budalen. I stedet for å ta mot vest, fulgte jeg dalen helt opp til Gamle Øygarden og gikk over i Trandledalen. Hele tiden var det fine stier og godt merket løype.

Butjønn, ca midtveis i Budalen.

Jeg passerte Bjorstemmyra og nærmet meg Nilsesmyr. Det var vått, men med gode fjellstøvler holdt jeg meg tørr og varm.

Denne veien!
Området har en fin bestand av Barlind, trær som skiller seg litt ut fra dem man vanligvis ser i skauen.

Da jeg kom til Nilsesmyr, tok jeg av mot Skråstadvarden. Her var det veldig gjengrodd, og ikke fant jeg merking av stien lengre. Stien var også delvis fraværende pga. mange veltede trær. Jeg rotet litt rundt for å finne stien, men fulgte retningssansen og bega meg oppover skråningen. Da jeg kom på toppen av Brennåsen, fant jeg rødmerkingen igjen, og da var jeg fornøyd. Til da på turen hadde jeg ikke sett et eneste menneske, så jeg følte jeg var et stykke utenfor allfarvei og hadde ikke så lyst å gå meg vill.

Stien flatet ut, og foran meg lå ei myr. Skulle jeg virkelig over den? Jeg måtte frem med kartet igjen, og den viste at jeg skulle over. I tåka kunne jeg skimte rødmerking på den andre sida, så dermed fant jeg stien greit igjen. Myra var ikke våtere enn at jeg kom meg tørrskodd over.

Godt med gode sko når man skal over myrterreng.

Snart kom jeg til et stikryss, som forventet ut fra kartet, og da var jeg ganske nær Skråstadvarden. Jeg har aldri gått til varden fra denne retningen, og tåka lå såpass tett at det var ikke lett å se hvor toppen var. Plutselig skimtet jeg noe grått, firkantet, og jeg var fremme ved målet. 1 time og 15 minutter brukte jeg opp.

Skråstadvarden fra øst.

Jeg hadde gått såpass fort at jeg var ganske svett, og på toppen fikk jeg kjenne at vinden var sur, så etter bare en liten sup av vannflaska, gikk jeg videre ned fra varden. Etter 10 minutter fikk jeg tekstmelding fra min mann som lurte på hvor jeg var. Han skulle på fototur i samme området, og da jeg ringte ham opp, viste det seg at han hadde fulgt i mine spor og var på vei på til Skråstadvarden selv. Jeg gikk tilbake og gikk ham i møte, men bommet litt på stivalget og havnet plutselig i et ukjent stikryss hvor det var skiltet til Lian. Jeg gikk tilbake og valgte riktig sti, og etter en stund møtte jeg ham. Vi gikk sammen tilbake til toppen og så nedover, i godt tempo, for ikke å fryse. Vi tok veien gjennom Urdalen tilbake for å kunne gå litt jevnt fort.

Steinene er mer grønne enn grå i Urdalen.

Urdalen er drøy, selv nedover, men etterhvert nærmet vi oss Budalen der vi startet. Det var sleipt og vått, så vi måtte passe nøye på hvor vi satte beina.

Mye grønt og levende i ei mosetue.

Tilbake på Gill viste klokka at turen min hadde vært 11 km og jeg hadde vært ute i 2 timer og 45 minutter. Dette var altså inkludert 50 min hvor jeg gikk min mann i møte og vi gikk tilbake der jeg hadde gått tidligere. En fin tur, selv i gråvær.

Her ser du turen.

Urdalen.
Takk til løypemerkere! (Det kan være litt forvirrende når de samme stedene pekes i hver sin retning…. Rundløype?)
Publisert i Tur | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Julaftenmorgen

Bussen kjører rolig forbi utenfor. Katten ligger på teppet og glor. Vannet sildrer i oppvaskmaskinen og vi skal feire jul i nytt hus. Jeg vet ikke om det er på grunn av det elendige været med regn hver eneste dag eller om det er noe annet, men jeg har ikke skjønt helt at det er jul i år. Ikke før i går kveld da treet ble pyntet, julebildet ble tatt og lysene ble tent. Da kjente jeg at det nærmer seg. Heldigvis blir det jul uansett. Uansett form og vær, uansett omstendigheter, julestemning eller ei. Gud har besøkt vår jord i form av en baby, født under kummerlige forhold. Han er ikke langt borte. Han er så nær som et lite barn kan være. Vi trenger ikke være i tvil om det har skjedd. Hele slektsregisteret finnes, folketellinger fant sted, konger og keisere befalte. Midt i verdenshistorien kom han til oss og viste oss hvem Gud er.

Mary did you know that your baby boy is Lord of all creation?
Mary did you know that your baby boy would one day rule the nations?
Did you know that your baby boy is heaven’s perfect lamb?
That sleeping child you’re holding is the great
I AM.

Riktig god jul ønskes akkurat deg!

Publisert i kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Å glemme seg selv

Når livet butter litt imot og når jeg har mye å gjøre, kan jeg bli irriterende selvsentrert. All tankevirksomhet handler om meg, meg, meg. Oftest innser jeg det ikke før i ettertid. Da skammer jeg meg over å ikke ha hatt fokus på hva som skjer rundt meg med menneskene i min nærhet og over å ikke ha sett dem.

Denne selvopptattheten blir ganske stimulert når man er aktivt tilstede i mediehverdagen. Hvordan kan man unngå å bli selvopptatt når man til stadighet hører at «du fortjener det beste», «lag deg en god dag», «slik blir du slank, sprek og lykkelig» og liknende budskap? Hva når dagen er dårlig tvers i gjennom og ikke blir bedre uansett hvor mye man fortjener å være lykkelig? Når alt handler om meg?

I boka «Å sykle – en besettelse» skriver forfatteren om når han sykler av gårde og plutselig er kommet til et nytt sted, uten tanke for hvordan han er kommet dit:

«Antakelig er det våre lykkeligste øyeblikk, det er lett å glemme i denne tiden som dyrker selvrealiseringen og autonomien, som jo er det motsatte av å glemme seg selv. Jeg sykler ikke for å realisere noe, jeg sykler for å være i noe. Hva da? I selvforglemmelsen, kanskje?»

Jeg opplever noe av det samme med løpingen. Jeg får fri fra meg selv. Tankene er ubevisste og jeg befinner meg i flytsonen. Ingenting betyr noe utenom det som skjer akkurat nå. Ingen anger over gårsdagen, ingen bekymring for de neste timene. Bare her og nå. Det er vidunderlig og nødvendig. Og helt annerledes enn treningsjaget som jeg opplever rundt meg og som beskrives i artikkelen her:

«Et problem med dagens sterke vektlegging av trening er at det bidrar til selvsentrering – oppmerksomheten vendes mot kropp, utseende og prestasjon. Å gjøre kropp og helse til sentrum i tilværelsen bør ikke være målet for helsepersonell. Snarere er det viktig å stimulere til deltakelse og engasjement i det vi gjør, i verden omkring oss og i andre mennesker. De fleste av oss har det best når vi glemmer kropp og helse, når vi ikke tenker på egen og andres form og fasong, teller kalorier eller regulerer pusten, men er oppslukt og til stede her og nå i de ulike gjøremål.«

De siste månedene har jeg fått være med i frivillig arbeid som krever at når jeg er der, så tar jeg en pause fra meg og mitt og er fullstendig tilstede for de som trenger meg. Det er godt ikke bare for den andre, men også for meg selv. Å glemme seg selv i noen timer, tror jeg må være den beste medisinen mot selvopptatthet. Som en kronikk-skribent skrev i en eller annen avis:

«Når du har det dårlig, så ikke gå og gnur på det. Ring en venn og spør hvordan hun har det. Glem deg selv og bry deg i stedet. Si mer ja.»

Å stadig vurdere seg selv hvordan man fremstår eller gå og lure på hva andre synes om en selv, er slitsomt og nedbrytende. Selvbildet blir sjelden bedre av å være sin egen kritiker. Å bare være og å heller se den andre er en bedre vei. Du er god nok for den andre. Er du god nok for deg selv?

Publisert i Oppmuntring | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Advent

Velkommen advent med lys og sang
du la i meg en kirketrang
å synge «gjør døren høy og porten vid»
er tradisjon i adventstid.

En iskald søndag vi samles i varmen
de fleste gamle, med stokken på armen.
En ungdom her og der, et par ganske små
er fellesskapet som samles nå.

Hver eneste søndag ei åpen dør
du finner i landet fra nord til sør.
Et sted å komme uansett hvem du er
Du er velkommen, vær gjerne her.

En tale om Jesus som kom og som kommer
til deg og til meg – så mye det rommer.
Ja, kom til meg Jesus, og bo du i meg,
og la meg få leve i trygghet hos deg.

Publisert i Dikt, kristendom | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

En rygghistorie

Det kom plutselig da minstemann var et par år. Jeg hadde båret mye på ham, både på hoftene og i bæresele. Jeg satt på bakken en kald vårdag, og da jeg skulle reise meg, hadde kulden satt seg i ryggmuskulaturen og jeg hadde blitt ganske stiv. Såpass vondt var det at jeg etter noen dager måtte til fysioterapi og få teipet ryggen for å avlaste. Jeg måtte hvile, bevege meg forsiktig og gjøre noen øvelser. Jeg ble langsomt bedre. Men jeg fikk en svakhet og opplevde flere ganger at muskulaturen ble stiv når jeg ble kald, og etter en bilferie med mye stillesitting for noen år siden ble jeg skikkelig klein en periode.

Etter at jeg begynte å løpe i 2012, trodde jeg at jeg skulle bli bedre i ryggen. Jeg var ikke veldig plaget, men stadig vekk litt stiv og vond, spesielt om morgenen. Løpingen gjorde ikke ryggen bedre, men heller ikke verre. Etterhvert begynte jeg bare å akseptere at jeg hadde en svak og stiv rygg, og at det var sånn det skulle være. Jeg syntes ikke det var ille nok til å gå til noe langvarig behandling.

I fjor på denne tiden var jeg ferdig med behandling hos min faste fysioterapeut for løpeskader. Jeg har hatt «runners knee» ei gang og plantarfascitt to ganger, og begge gangene har han hjulpet meg til å bli god igjen. Etter sist runde spurte jeg halvt i spøk om han kunne kurere rygge også. Det kunne han ikke love, men han ga meg et treningsprogram/tøyeprogram som jeg skulle gjøre 4-5 ganger ukentlig for å se. Det ble for heftig, og jeg tålte det ikke. Jeg ble rett og slett verre. Så jeg kuttet ned til 2 ganger pr. uke i samråd med ham, og gjorde tøyeøvelser samtidig som jeg gjorde styrketrening for å tåle løpinga.

Det fungerte fint. Jeg trente og tøyde, tøyde og trente. Og merket lite forskjell. Etter 3 – 4 måneder merket jeg plutselig at jeg kunne stå på et ben og ta på meg sokkene om morgenen, noe jeg ikke hadde kunnet på lenge. Dessuten, når jeg tenkte meg om, kunne jeg ligge lengre i senga i helgene uten å få vondt og ligge urolig. Jeg fortsatte med tøyingen, og i sommer ble jeg ikke plaget av den litt vonde madrassen på hytta.

Så konklusjonen er: Det nytter! 3 sett med 25 repetisjoner – tøying virker! Ja, det er kjedelig. Ja, det tar tid. Ja, det ser dumt ut. Men tross alt – det virker og det er verdt det! Jeg tror at jeg i all fremtid vil måtte fortsette med denne treningen, spesielt siden jeg har en stillesittende kontorjobb. Men jeg er villig til det. Det å kunne bevege seg fritt uten å bli hemmet, er virkelig verd den kjedelige treningen.

Har du muskelplager i rygg, skuldre eller nakke, er det mulig å gjøre noe med det. Men det nytter ikke å tro at en behandler skal gjøre deg frisk. Jobben må du gjøre selv. De beste behandlerne er de som ikke vil ha deg på så mange timer, men som gir deg gode øvelser som på sikt vil gjøre deg bedre og som følger deg opp og sjekker at du gjør dem riktig. Vær tålmodig – det nytter, selv om det ikke føles sånn i starten. En god rygg skal kunne holde deg oppreist i et helt liv – stell pent med den og beveg deg så mye du kan!

Publisert i Hverdag, Løping, Trim | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Førjulstid fri for stress

Om ei uke er det 1. desember og 1. søndag i advent. Om om 5 dager er det visstnok en sort fredag. Jeg synes dagene er mørke for tiden, ingen tvil om det, men at fredagen skal bli helt sort, nekter jeg å tro.

I år, som tidligere år, har jeg et mål om å ikke stresse før jul. I fjor ble jeg intervjuet av avisen Dagen om akkurat dette, og reportasjen ble hetende «Vi hygger oss slitne før jul«. Når venner, klasser, lag og foreninger alle skal ha ekstra sosialt samvær inn i førjulstiden, blir det fort for mye. «Juleavslutning» – smak på ordet. Vi skal vel ikke avslutte julen før den har begynt?

Her får du mine råd til en førjulstid fri for stress:

  • Unngå reklame og ikke kjøp noe du ikke på forhånd hadde bestemt deg for. Overfylte butikker og handlesentre er ofte fulle av stress. Unngå dem så langt det er mulig.
  • Skriv liste over gavene du skal kjøpe til jul og hold deg til planen. Du trenger ikke kjøpe en ekstra gave hvis du allerede har kjøpt en. Kjøp eventuelt noe på nett (hvis du ikke blir stresset av innlogging med bank-id og elektroniske handlekurver) og ta det meste av handlingen på et tidspunkt der du er mett, opplagt og ikke alle andre er i butikken. Støtt gjerne nærbutikkene som du vil skal overleve.
  • Si nei! Sier du ja til alt du blir invitert med på, sier du antakelig ja til stress. En overfylt kalender er det siste du trenger. Ved å si nei til noe, sier du ja til ro og overskudd.
  • Fortsett å være aktiv. Om du ikke er aktiv fra før, så vent til januar, men har du gode vaner, så hold deg til dem også i desember. Se hvorfor i innlegget «november«.
  • Bruk bena, sykkel eller buss om du kan. I desember er bulkskader på bil på sitt hyppigste, og det er det siste du trenger.
  • Bruk om igjen. Bruk klærne du brukte i fjor og julepynten du hadde i fjor. Spør barna, de vil helst se det samme som sist, og du vil ikke bidra til et dårlig klima?
  • Løft blikket og se dem som er rundt deg! Skru av sosiale medier om nødvendig og vær tilstede. Legg mobilen på en bord litt bortenfor og ta 5 dype knebøy og 5 dype innpust hver gang du absolutt sjekke noe.
  • Spør deg selv hva som er viktig i forkant av jula og prioriter det i god tid. Hvis det er viktig for deg at huset er striglet og frysen er velfylt, så begynn i dag og gjør litt om gangen. Hvis det er viktig å skape hygge for dem du er glad i, så prioriter å bruke tid hjemme uten å skape for høye forventninger til samværet.
  • Jobb når du jobber og hvil når du hviler. Mye arbeid er ikke det samme som mye stress. Det du får gjort, blir du ikke stresset av. Lag liste og jobb når du skal jobbe, og pass på å ta pauser så du ikke sliter deg ut. Hva som er for mye, er det bare du som vet. Stopp i tide, det er ingen skam å senke forventningene til deg selv.
  • Gled deg til jul! Ikke la førjulstida ta fra deg gleden. Spar det beste til jul slik at julen blir høytid og hverdagene før forblir hverdager.

Jeg ønsker deg en god og stressfri førjulstid!

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar