«Drømmen om mening. Det er som om hverdagens egentlige mening, det å bygge et samfunn, en virksomhet og en familie ikke lenger er attraktivt. … Hvorfor er vi ikke mer stolte av jobbene våre, av det vi faktisk leverer og produserer? Yrkesstolthet er et begrep på vei ut av språket, fritiden skal fylles med heseblesende aktiviteter, i stedet for at vi ser meningen i det vi faktisk gjør. Livet består av hverdager. På samme måte som kjærligheten i ekteskapet bæres oppe av de små tingene i hverdagen, på samme måte opprettholdes kjærligheten til jobben i de små tingene. Måten man strekker et laken på for pasienten, de rutinerte spørsmålene til pårørende som får dem til å føle trygghet. Arbeidet som sikrer et godt språk i en bok som blir gitt ut, den gode ingressen i en reportasje. Grønnsakene som er passe kokt på restauranten, ikke for mye og ikke for lite, vinen som er passe temperert. Å vite hva som er riktig rengjøringsmiddel til ulike flater, og finne løsningen på et vanskelige spørsmål. Yrkeslivet er fullt av faglig håndverk, av stolthet, som gir mening. Hvordan skulle ikke det være nok? … Mange som er utenfor arbeidslivet bruker dagene til arbeid. Å stelle for en ektefelle. Å holde orden i en hage. Å rydde i sitt eget hjem. Å hjelpe naboen med å handle. Å sitte på benken og bare være til stede. Selv den mest hjelpeløse kan gjøre et stykke arbeid i å smile når de kommer for å skifte på sengen hans. Den som ikke kan smile, bidrar ved å bare være den han er: flokkens svakeste medlem og dermed det nødvendige og sunne korrektiv. Arbeid er mer enn karriere. Arbeid er seier og suksess. Suksess er å gi et bidrag. Ditt bidrag er ditt valg.»

Avsnittet over er deler av etterordet i «Lederboka» av Elin Ørjasæter. Jeg har lest bøker av henne tidligere, og synes hun er ei klok dame. Ikke minst har hun kloke betraktninger om livet slik det er, ikke slik vi tror det burde være.

Hvor finner du mening? Søker du etter mening i det du har og omgir deg med, eller trenger du å finne mening på nye steder?

Filosof Lars Fr. H Svendsen hadde også noen gode refleksjoner i podcasten «Drivkraft». Han mente at for mange unge voksne i dagens samfunn er fritiden blitt en ressurs som skal forvaltes på en best mulig måte. Normer som tidligere kun hørte til arbeidslivet, har nå invadert fritiden, for eksempel ressursutnyttelse. Man skal utnytte fritiden maksimalt, ikke noe må gå til spille. Og motsatt: Normene fra fritiden har invadert arbeidet: Arbeidet skal helst være både morsomt, kreativt og med likesinnede. Er fritiden din fri tid uten for mange krav? Må arbeidet alltid være så spennende og morsomt for å gi mening?

Hva eller hvem bryr du deg om? Hva driver deg? Hva finner du mening i? Gjør du valgene dine i livet deretter?