I podcasten «Pia og psyken» hørte jeg for en tid tilbake psykiater Finn Skårderud sitere noen tankevekkende ord: «Først skapte Gud mennesket. Så skapte foreldrene sine barn. Nå må ungdom skape seg selv.» Før kunne man «skylde på Gud» om man ikke var fornøyd med livet. Da troen på Ham kom i bakgrunnen, ble det barndom og oppvekst som var årsaken til alt vondt. Men hvem skal våre barn og unge skylde på i dag – de som har hatt en god oppvekst?

I boka «Den fordømte friheten» viser filosof Kaja Melsom hvordan de utrolige mange valgmulighetene man står overfor i dag kan gjøre oss ulykkelige, usikre og stresset. Ungdom i dag har så mange valg, og hele verden forteller at de kan gjøre alt, få til alt, mestre alt – bare de vil det nok. Men hvordan velge? Hvordan velge riktig? Hva er riktig for akkurat meg? Hva slags bilde har andre av meg? Hva slags bilde vil jeg skape av meg selv? Det er stort ansvar vi legger på den oppvoksende generasjon når vi forteller dem at de kan bli alt de vil. For hva når de ikke lykkes? Når de går seg vill og ikke aner selv hva de vil? Da sitter de ensomme igjen med ansvaret for sin egen mislykkethet.

Som kristen tror jeg på ordene fra Bibelen om at «…Gud skapte mennesket i sitt bilde». For meg er det godt å kunne tro at jeg som menneske er skapt i Guds bilde. For det første betyr det at jeg er skapt på en måte som Gud vil, med likhetstrekk til Ham selv, og slik Han ville at jeg skulle være. For det andre trenger jeg ikke skape meg et image, for jeg er allerede skapt i Guds bilde. Det beste bildet. Det rommer alt.