Noen har mistet ei mor. Ei bestemor. Ei kone. Ei søster. Ei tante. Døden er en skummel gjest. Den kommer noen ganger ventet, andre ganger helt uventet. Da er det godt å vite at det ligger noe godt og venter på den andre siden. Det beste, faktisk.

Salmen av Eyvind Skeie med melodi av Asbjørn Arntsen er en vakker beskrivelse av slik det kanskje kommer til å være på den andre siden. Og jeg tenker på filmen «Reisen til det ytterste hav» basert på ei av Narnia-bøkene av C.S. Lewis, hvor løven Aslan møter barna på stranda etter at den store kampen er over. Slik håper jeg det vil være.

Forløst og befridd skal du møte
din frelser på stranden en gang.
Det er i den tidlige morgen,
og alt det du hører er sang, og alt det du hører er sang.

Fremdeles bedøvet av søvnen
du kjenner et underlig savn.
Da tar han forsiktig omkring deg
og hvisker helt stille ditt navn, og hvisker helt stille ditt navn.

Det er i den tidlige morgen,
og solen er gjemt bak en sky.
Da ser du forundret omkring deg
og aner at verden er ny, og aner at verden er ny.

Du kjenner hans hånd mot din panne.
Han sier: «Jeg ventet deg, venn.
Og alt det du mistet på jorden,
det skal du i dag få igjen, det skal du i dag få igjen.»

Fra 316 salmer og sanger