Da minstemann for noen dager siden sto på kjøpesenteret her i byen og danset breakdance helt alene foran et publikum, var det en stolt mamma som stod og så på. Han var ikke så lite stolt selv, heller. Han har danset et snaut år, og har ikke vært spesielt god motorisk, så at han har blitt så god og nå turde dette, var kjempegøy. Minstemann er det første av våre barn som går på offentlig skole og deltar i organisert fritid på lik linje med «alle andre», så kanskje det er derfor jeg blir så stolt og glad når han trives med fritidsinteressene sine. Når han tør, prøver og lykkes. Jentene har gått på kulturskole og etterhvert blitt med både på turn, friidrett og annen aktivitet, men det har ikke blitt «med hele seg» før de siste årene.

Å oppleve mestring gjennom fysisk aktivitet gir selvtillit og glede. Hvem husker ikke den gode følelsen da man var barn og tok frem sykkelen om våren og kunne slenge seg på og suse av gårde. Eller når man ble trygg i vann og hoppet fra en høyde som man gruet litt for, men våget likevel. Jeg tror det er den samme gode følelsen av mestring som nå har gitt meg så stor glede av å løpe. Å føle seg så fri og kjenne at man får til noe og blir bedre og sterkere og kan løpe lengre og raskere, det er en herlig følelse.

Etter et skadeavbrekk i februar og mars, er jeg nå tilbake i løpeskoene. Sakte men sikkert har jeg jobbet meg tilbake ved hjelp av styrketrening og forsiktig løping, og nå er jeg oppe i 40 minutters løpe-tid. Ennå har jeg begrensninger på hyppighet og lengde, men hvis alt går bra de neste ukene, har jeg tro på at jeg kan løpe omtrent som jeg vil om en måneds tid.

Det er ei herlig tid å få lov til å bruke kroppen utendørs, og vårværet har kommet her i sør. Sykle-til-jobben-aksjonen gjør at jeg prøver å bytte ut enda flere av bilturene med sykkel- eller gåtur.

Jeg ønsker deg en god og aktiv vår med sol og glede!