Ganske nøyaktig 2 år etter forrige løpeproblem, dukket et nytt opp. Det er kanskje ikke unormalt å få en overbelastning iblant, spesielt når man ikke er superlett og kroppen ikke er helt ung, lengre. Men jeg var ikke klar for det. Løpetrøbbel nå? Etter å ha gjort det samme i lang tid og uten store endringer i hverken mengde, skotøy, underlag eller innsats? Diagnosen ble satt i går: Plantarfascitt. Min største skrekk når det kommer til løpeskade, fordi jeg har hørt så mange fortelle hvor plaget de er og hvor vanskelig det er å bli kvitt det. Men heldigvis har jeg ikke drøyet med å oppsøke hjelp, og fascien er ikke så mye fortykket og det har ikke kommet forkalkninger. Puh.

Samtidig, denne uka, har jeg hatt kraftig forkjølelse med vond hals og hoste, så jeg hadde ikke kunnet trene uansett. I tillegg kom plutselig snøen til Sørlandet, og det gjør jo ikke akkurat susen for løpeforholdene. Så alt i alt kom jo løpeskaden litt beleilig og på den tiden av året det har minst å bety.

Jeg er påmeldt Amsterdam marathon i oktober og har allerede bestilt hotellrom der i 2 netter. Jeg håper ikke denne skaden skal ødelegge oppkjøringen til og gjennomføringen av  løpet. Det er ennå god tid, men det var planen nettopp å ha god tid til oppbygging i langsomt tempo. Det får jeg neppe nå, uansett hvor kort eller lang tid jeg må ta pause fra løpingen. Time will show. Får jeg ikke gjort det i år får jeg gjøre det til neste år.

I mellomtiden får man prøve å se lyst på resten av tilværelsen: Jeg kan strikke mer når jeg løper mindre. Jeg kan gjøre mer styrketrening som jeg ellers ikke gir så mye tid. Jeg kan prøve ut alternative kondisjonstreningsformer som romaskin, svømming og sykling- NOT. Skigåing kan bli et bra alternativ, og i nøden vil jeg sjekke om det er lov med ellipsemaskin. De andre sakene er utelukket. Si fra om jeg tar feil. Og si fra hvis du vet om en måte å holde seg i form på som er noenlunde gøy/greit/ikke-alt-for-ille og som ikke innebærer løping?

Jeg har hatt mye glede av å lese bloggen til Siri når den handler om løping, og også når det gjelder plantarfascitt. Når hun er skadet og skriver om mennesker som ikke løper og som likevel lever gode liv, må jeg le litt av både henne og meg selv. Løping er ikke hele livet. Det er bare en veldig stor og god del av det. Som jeg skal tilbake til. Uansett. Nå er det egenbehandling med kjevle som gjelder. 2 x 3 minutt pr. dag. Ganske overkommelig. Håper det gjør underverker for en tykk og sliten fascie. Og håper at jeg på en eller annen måte kan komme styrket ut av denne perioden. Fortsettelse følger.

Sørlandsvinter.