Det er typisk torsdag å være i godt humør. Torsdag er som regel grei å ha med å gjøre. Han venter vel egentlig på fredag, men den ventingen på noe godt er ganske god den og.

Det er typisk torsdag å trene litt. Det har gått noen dager siden uka begynte, og han minner om at det lurt å gjøre det jevnlig. Så da gjør vi det. Både torsdag og jeg. Vi hadde ikke lyst noen av oss, men når man ikke har motivasjon, må man stole på viljen. Viljen sier omtrent som Yngvar Andersen at » du må berre gjere det». Ikke tenke, ikke vurdere, men bare gjøre det. Så da gjorde vi det.

Det er typisk torsdag å være litt avslappet. Det er ikke så nøye med det du ikke får gjort i dag. Du får nok av tid de neste dagene. Gulvet tåler en dag til uten vask, og badet er ikke så ille. Men husk på ukeplanen til 4. klassingen, det er deadline på den i dag. Ingen avslapning der, altså.

Det er typisk torsdag å ta en kopp te. Det er for tidlig å kjøpe inn lørdagsgodtet, og kjøleskapet begynner å bli tomt for andre gode ting. Så da må man ta det man får. Eller lage seg det man vil ha – som man har. Og te har jeg ofte. Fordi jeg ikke drikker så mye. Heldigvis gjør det ingen ting, for te er tålmodigheten sjøl. Ikke går den ut på dato og ikke går den ut andre steder heller. Den blir. Den står tålmodig og venter til du rolig plukker den opp og nyter den. Det er det den trives best med. Å bli nytt når du har tid til den.

Det er typisk torsdag.