Uttrykket «verdens lys» står 4 ganger i bibelen. Den ene gangen er det Jesus som forkynner: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh. 8,12) Men i Matt. 5,14 sier han til disiplene: «Dere er verdens lys!» At Jesus er verdens lys er ganske selvsagt, men at displene – og dermed alle troende – er verdens lys, er mer underlig. Som troende føler man seg slettes ikke som noe lys, i alle fall ikke som det lyset Jesus beskriver og som skal lyse opp for andre. Men når Jesus sier at vi er det, må det jo være sant?

Jeg tenker at vi er som reflekser. Vi kan ikke lyse av oss selv, men kun reflektere lys som skinner på oss. Når Jesu lys skinner på oss, kan vi fungere som reflekser som kaster lyset tilbake og utover til våre medmennesker. Sålenge vi holder oss nær til Jesus og er i hans lys, er vi også lys i verden. Vi trenger ikke streve for å blir det, eller prøve å skinne med våre egne krefter, for det er kun ved lys fra kilden at vi kan lyse selv.

Et av målene med bloggen er å reflektere litt av lyset fra Jesus. Derfor kommer jeg ikke utenom Bibelen, der vi finner Ham. Jesus – verdens lys.