Dikt av Erik Bye

Så spiller vi harmonika

Så spiller vi harmonika, så spiller vi en sull,
og nynner på vår vandring gjennom mørke imot muld
en gammel stubb om kjærlighet og den er god som gull,
god som gull.

Så spiller vi harmonika, så spiller vi en trall.
Den ene dagen høyt til hest, den neste – knall og fall.
Men visa er den samme: Du kommer dit du skal,
dit du skal.

Så spiller vi harmonika, så spiller vi en låt.
For livet er en latter og livet er en gråt.
Og det er godt å vite vi er i samme båt,
samme båt.

(Tonesatt av Sigmund Groven)

Dette innlegget ble publisert i Dikt, Litteratur og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..