Siden forrige blogginnlegg har jeg gått og tenkt på om jeg skal ha et tema for bloggen fra nå og frem til jul. Jeg tør ikke å love et innlegg hver dag, men jeg skal se om jeg har nok inspirasjon og nok saker å dele som handler om temaet «lys» for de fleste dagene. Nå i den mørkeste tida blir lyset så viktig, både det lille dagslyset vi får og de lysene vi tenner. Og det er diktet mange sanger og skrevet mye fint om lyset.

Solnedgang over Jegers en vinterdag.

I dag satt jeg på jobb og kikket ut på den vakreste soloppgang. Vinduet er mot sør, og bak noen lave, mørke skyer kom sola opp som ei glødende kule. Det var fantastisk fint! Jeg skulle gjerne hatt et kamera der og foreviget motivet. Det er nemlig sjelden jeg ser soloppganger, for hverken hus eller hytte har utsikt mot øst/sørøst. Men nå har jeg altså fått soloppgangsutsikt på jobb, i alle fall denne delen av året.

Soloppgang leste jeg også om i Bibelen, der Sakarja synger en lovsang etter at Johannes ble født. Det må jo ha vært bare noen måneder før Jesus ble født. Sakarja forkynner slik:

«Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang, og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei». (Luk. 1,78)