Det var storbydag i dag. Rotterdam må vel kalles storby med sine 600.000 innbyggere og verdens 3. største havn. Jeg hadde ikke studert kartet og trodde byen lå et stykke fra huset her, men det tok bare 15-20 minutter å kjøre, så det var ikke lange veien. Og veiene er greie, og GPS-en er et «must», så den eneste utfordringen i dag var å forstå at et digert veikryss var en slags rundkjøring som vi ikke så enden på. (Det er vel forresten ikke ender på rundkjøringer?)

Vi hadde plangt å gå på Maritimt museum i dag. Med 4 barn/ungdommer i forskjellig alder, må man ha klare mål når man skal på bytur, og man må prøve å finne noe som er i gangavstand og som kan fenge de fleste. Det store spørsmålet var om vi skulle kjøpe kombibillett til Euromast eller Spido-rundtur. (Spido er altså noe annet enn små badebukser for menn, det er et sightseeingbåtfirma.) Vi valgte båttur; det lå nærmere og var mer avslappende.

Museet var nok ikke blant de beste vi har vært på. Det var lagt opp først og fremst for voksne, og det var minimal informasjon på engelsk. Filmer og postere skjønte vi ikke så mye av, så det ble å gå rundt og kikke litt og lese litt. Det var en liten avdeling der for barn, men det var mer en slags lekepark for barn med litt fokus på vann og båter. Så vi gjorde oss ganske fort ferdig med musèet og gikk ut til museumsbåten som lå på kanalen like utenfor.

Emma i aksjon.

Museumsbåten var gøy! Først og fremst ga den et innblikk i hvordan livet artet seg for en sjømann i gamle dager, men så var det også lagt opp til at barna kunne prøve forskjellige ting. De kunne prøve å «liksom-skuffe-kull» slik at farten gikk opp, de kunne jobbe med kraner/taljer og de kunne utføre andre kroppslige oppgaver. Her ble noen og enhver svett og ivrig!

Da vi skulle ta sightseeingbåten «Spido», var det dessverre ingen som fortalte oss at den avgangen vi hadde valgt var innstilt, det skjønte vi bare etterhvert. Så det ble tre kvarter å vente for oss før vi kunne gå ombord. Det var en kald og fin fornøyelse for de som hadde nok varme i kroppen til å sitte ute, mens vi som satt inne ble litt døsige og uengasjerte. Informasjonen kom heldigvis på engelsk, så de eldste fikk med seg en god del. Men ei gang før de 75 minuttene var gått, var entusiasmen på et lavmål.

Erasmusbroen

Da var det greit å ha en kortstokk i sekken og en mobiltelefon å spille på.

Det var sommerkaldt hele dagen i dag, men heldigvis ikke regn. Så spørs det om det dårlige værvarselet for i morgen stemmer?!