Dagen i dag ble tilbrakt i Dordrecht, Hollands nest eldste by og nærmeste naboby til Zwijndrecht. Vi vurderte å spasere bort til nabobyen (!), men valgte å følge anbefalingene til vertskapet her og ta båt over elva. Det går Waterbus over elva hele tiden, og man rekker akkurat å drikke en slurk vann fra vannflaska nederst i sekken før man skal av båten igjen. 

Det første som møtte oss i Dordrecht, var naturligvis Grote Kerk. Hver eneste by av en viss størrelse har minst ei stor og flott kirke. Denne gangen gikk vi rett forbi og slentret rolig videre forbi rådhuset og til gågata. Den var 1,2 km, så det var trygt og greit for Mathias som slapp å passe seg for bilene. Barna hadde med seg feriepengene, og shoppingen startet i første og beste butikk, en slags Nederlandsk versjon av «Nille». Her var det 36 tyggis til 1 Euro, hobbysaker for en slikk og ingenting og ikke minst en billig hårbørste, for det hadde vi glemt å ta med. Mathias kjøpte håndjern av myk gummi og kunne arrestere oss etter tur. 

Så oppdaget vi sportsbutikken. (Den lå forresten i lokaler som tidligere var ei kirke, så over sko- og kleshyllene kunne man skimte galleriet ;-)) Vi fant fort ut at vi måtte vente med å handle her, vi skulle tross alt bære alt resten av dagen. Etter diverse småhandling hvor alle barna hadde fått kjøpt litt hver, måtte vi ha en is. 6 softis med sjokolade gikk enkelt å forklare på engelsk til vietnameserne som drev butikken.

Snart var vi trøtte i bena, og sola var varm og god, så vi fant veien tilbake til sportsbutikken. Volleyballen som barna skulle få og som vi hadde sett kostet 10 Euro, kostet – da de omsider fant riktig strekkode – 1- en- Euro. Jeg protesterte, det stod da vitterlig 9,99 på lappen på hylla. Men neida, volleyballen kostet 1 Euro, og ifølge sportssjefen i familien var den av ypperste kvalitet. Dagens kupp!

Nå i kveldinga måtte vi til pers med innkjøp av dagligvarer. En grei fornøyelse forsåvidt når mannen er med og barna er igjen hjemme. Etter litt diskusjoner har jeg nå gitt mannen rett i at en del dagligvarer er billigere enn hjemme, men bare litt. Men heldigvis var Ben&Jerrys is under halv pris, så det var jubel i hagen da vi kom hjem.

Som dere skjønner har vi vært opptatt av penger i dag. Barna har vekslet inn norske kroner i euro, og de har fått styre sine egne beholdninger. Det er interessant å observere deres prioriteringer. Mathias insisterte på at det eneste som betydde noe, var at han fikk kjøpe en liten Mario-figur, selv om han ikke fikk noe som helst annet på turen. Og flaks for Mario, han får en snill og omsorgsfull eier 🙂

"Mario-som-kan-skyte"