Tag Archives: Jan Magnus Bruheim

Dikt av Jan Magnus Bruheim

Så lenge Så lengedet finst i ossdet somverne det veike,rette det nedbøygde,stagge det stride så lengealt i deg svararpå rop ifrå deisom lyt lide så lenge ditt varselropnår fram i tide så lengesom nokontør trasse fåren.Springe og berge barnet. så … Les videre

Publisert i Dikt | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Jan Magnus Bruheim

DEN ANNSAME Han har ikke stund til å stoggeog har ikke tid til å sjå.Menneskene som han møter,dei ansar han aldri på. Mangt har han rekkje overDet gjeld um å fara fortMykje var det å gjeraDet auka dess meir han … Les videre

Publisert i Dikt | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Jan Magnus Bruheim

Um å bera Skapte er vi te bera og lette børene for kvarandre. Til fånyttes lever ingen. Men våre eigne bører skal vi bera åleine. Stor og verdfull er sorgi som ikkje kan delast av andre. Men fatigsleg, liti og … Les videre

Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Jan Magnus Bruheim

Koma ein kveld ? Ein kveld skal du leite fram til ein stad du aldri har vore før. Fumle deg fram til huset, opne ei dør – Stå der og stryke med blinde fingrar over ting som du ikkje kann … Les videre

Publisert i Dikt | Merket med , , | 2 kommentarer