Jeg sitter med en god kopp kaffe og filosoferer over hvor heldig jeg er som har så mye godt i livet. Og over at jeg har såpass mye motstand at jeg blir bevisst det gode. November har til nå inneholdt nydelig padletur i mildt høstvær men også sykkelturer i motvind og regn. Heiing og motarbeiding. Velsignelser og forbannelser. Lovsang og klagesang. Menneskemøter og alenetid. Og mye kaffe.

November er en mørk måned, og jeg er en lyshungrig sjel. Men november er sjelden problematisk med sitt mørke, siden vi har jul og adventstid å glede oss til. Og ofte har vi finvær innimellom slik at kropp og sinn kan få dagslys, i alle fall i helgene. Da vet jeg at jeg må prioritere å komme meg ut. Å være ute gir meg som regel mye glede og hindrer tungsinnet som kan komme iblant når mørket blir for kvelende.

De neste ukene skal jeg på 3 fine arrangementer fordi jeg har frivillige verv: 2-dagers konferanse, konsert og restaurantbesøk. Å jobbe frivillig gir meg både mening og glede. Det å fylle fritiden med meningsfulle aktiviteter og samvær, er også en god kur mot vinter-tungsinnet i mørketida. Å glemme seg selv og være noe for andre er godt og gjør godt. Men det kan også bli for mye. I høst har det dessverre blitt for mye med krevende tider på jobb og mange frivillige verv. Nå går det heldigvis mot slutten på et par av vervene. Det er viktig med tid og rom for familie, for hvile, for spontanitet, for ingenting og for kaffefilosofering. «Sett verdiene i kalenderen», sa en klok mann. Jeg tror det er mye godt i å takke nei til noe for å si ja til noe annet. For eksempel hvile.

Jeg ønsker mine lesere en god høst og førjulstid, med eller uten kaffe 🙂