God sommer til deg. Akkurat deg. Du som synes livet er topp og blomstrer når det er sommer, og du som synes livet er tøft og har det verre når tilsynelatende alle andre har det bra. God sommer til deg – midt i alt som er. Jeg synes naturen kommer tettere på om sommeren, og jeg legger mer merke til ulike fugleslag, lukten av en blomstrende hekk og fargene i blåbærene langs veien. Jeg synes menneskene kommer tettere på om sommeren, først og fremst de nærmeste, og jeg legger mer merke til både det gode og det litt slitsomme med menneskene rundt meg. Jeg kommer tettere på meg selv, og er mer oppmerksom på meg selv, og synes at det gode er endre bedre og det vanskeligere kan være enda kjipere om sommeren. Sommeren blir et slags forstørrelsesglass.

Det beste med sommeren er at det er flere muligheter til å kjenne seg levende. Gjøre litt mer utav ting, komme seg ut av komfortsonen, være litt rausere og mer spontan og oppleve noe annet enn i hverdagen. Se ei hegre med store, langsomme vingeslag, beundre skjønnheten i ei nyperose, stikke innom til naboen du ikke treffer så ofte eller sitte ute til langt på natt. Eller aller helst stå opp tidlig og padle en rolig tur på rolig sjø, nesten helt alene, og kjenne at her hører jeg til. På denne blå planeten, med sjø og hav på alle kanter. Og vite at jeg har en plass her, i sommeren, på sjøen, i slekt med alle andre, og med en Far som er min «øy i havet.»