NÅR DE SOVER

Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himmelen har gitt menneskene.

De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjenere og herrer.
Stjernene våre står vakt da og det
er en dis over hvelvene
noen timer da ingen
skal gjøre hverandre ondt.

Kunne vi bare tale til hverandre i denne stund
da hjertene er som halvt åpne blomster.

Ord som gylne bier
skulle trenge inn der.
Gud lær meg søvnens språk.

Fra «Hemmelig liv», Gyldendal 1954