Dere som leser bloggen min jevnlig, vet at jeg ikke er noe vintermenneske. Derfor gleder jeg meg stort over at februar snart er forbi og at jeg kan ønske mars og våren velkommen. Den siste uka har det vært merkbart mye lysere om morgenen på vei til jobb, og fuglene har begynt å synge, så da er det vår i mine øyne.

Denne uka har skolen hatt vinterferie, men i år har jeg ikke hatt ferie selv, bare en enkelt fridag midt i uka. Den brukte jeg til å gå en langtur, noe jeg har funnet ut at jeg liker veldig godt. Turen denne gang gikk hjemmefra, til nedre Gill og inn i Jegers, over til UIA og Gimle Gård, over Oddernesbroa og opp i Baneheia, gjennom Baneheia til Ravnedalen, ned til byen langsmed Grimsbekken og hjem fra byen etter noen ærend. Totalt ble det litt over 19 km, og siden store deler av turen gikk i skau og på grus, ble jeg ikke så sliten i hoftene som sist på asfalten.

Våren kom med åpning av landet etter pandemirestriksjoner, men så er pandemi-nyhetene blitt erstattet med vonde bilder fra Russlands invasjon av Ukraina og krigsnyheter derfra. Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å leve med usikkerheten og frykten som følge av at landet ditt er i krig, og det er lett å føle seg liten og maktesløs når man ser det på avstand. Jeg ber om at Russlands leder må besinne seg og at alle statsledere tar kloke beslutninger som gjør at krigen kan avsluttes så raskt som mulig.

Maktesløsheten overfor ondskap er også tema i mange av episodene i serien Bosch, som min mann og jeg ser om kveldene. Det er en utrolig god serie, med fokus på mange ulike aspekter ved livet og med et persongalleri som man blir så inderlig glad i og som føles troverdige og sanne. Her er ikke menneskene enten gode eller onde, kjærligheten er ikke lettvint og livet er mye mer enn fasaden.

Nå er det ei rolig helg før ei litt mer travel uke. Jeg ønsker deg en god dag akkurat der du er 🙂