– Hvilken dag er det i dag, spurte Ole Brumm sin venn.
– I dag, svarte Nasse Nøff.
– Min favorittdag, sa Brumm.

I dag ble torsdagen nok en gang favorittdagen. Etter en effektiv dag på jobb med gode kolleger og godt humør, var det hjem til familien og en enkel, men god middag. Kaffe og avis etterpå, og så litt husarbeid. Og så høydepunktet – en løpetur på asfalt i kveldinga, med oppspart overskudd og lette bein før kvelden var blitt altfor sen.

Siden har jeg hatt en god prat med datter som bor utenbys, og det er alltid koselig. Minstemann har spist middagsrester og kost med katten, mens mannen sitter i loftstua og koser seg med dokumentar om Springsteen.

Da jeg løp med musikk på øret i kveld, kjente jeg hvordan takknemligheten boblet i meg. Takknemlighet for god helse, for å kunne løpe, for å trives på jobb, for å ha et godt hjem å komme hjem til. For kveldslys langs elva, og stille regn på hjemveien. For arbeid og hvile. For kjærlige armer og gode ord. For latter rundt bordet og forventninger til helga. For musikk og bevegelse. For stillhet og nærvær.

Torsdag. Min favorittdag.