UNYTTIG SOM EN ROSE

Jeg traff deg
på postkontoret i går.
Lang kø, mye stress,
og der lå du i vogna di og pludret,
unyttig som en rose.

Ikke kan du skaffe mat, ikke klær, ikke hus.
Veik og tander er du,
uten evne til å ta vare på andre, eller på deg selv.
Ingen verdens nytte gjør du,
du bare ligger der,
som en rose en altfor tidlig morgen.
Og du fikk meg til å smile til deg.

Etterpå tenkte jeg,
når smilte jeg sist,
i køen på posten,
torsdag ettermiddag, i regnvær?

Og jeg ble så glad
for alt det unyttige som finnes.
Som roser.
Og babyer.
Og smil.

Fra boken «Unyttig som en rose», Cappelen forlag.