De siste ukene har vært preget av det store målet for året, nemlig maratonløpet sist søndag. Både tankene og kroppen har vært preget av det. I tillegg har det vært over gjennomsnittet travle uker på jobb med en del ekstraarbeid, så denne uka har det vært godt å lande litt. Det er lenge siden sist gang Endomondo oppsummerte uken med 0 timer trent, 0 kcal forbrent og 0 meter løpt! Jeg har nå likevel syklet frem og tilbake til jobb og kjent at kroppen at hentet seg inn, men jeg har ikke hatt behov for å ut og løpe, spesielt ikke siden det har vært nok en nedbørsrekord i helgen og vi har hatt besøk av en student fra Nicaragua siden onsdag.

På tross av travelhet, har jeg fått tid til litt lesing innimellom. Om livet, og korleis leve det. Overskriften er nemlig tittelen på ei av bøkene jeg lånte ved sist besøk på biblioteket. Ganske ambisiøs tittel, etter min mening! Men boka er god og med en lun humoristisk undertone, og om den ikke gir deg den hele og fulle oppskrift på hvordan du kan leve ditt liv, så vil jeg tro at den kan gi verdifulle innspill til flere enn meg som av og til lurer på hvordan man skal leve livet sitt.

Forfatteren deler inn boka i 5 avsnitt: Kjærlighet (og hvordan leve sammen), tid (og hvordan bruke den), penger (og om du bør bruke de), mat (og hvordan spise uten å ta livet av deg selv eller andre) og død (og hvordan overleve). Ikke alt er like relevant, og boka retter seg nok aller mest mot småbarnsforeldre. Men alle avsnittene oppsummeres i 3 råd, og jeg synes omtrent alle disse har noe for seg. Avsnittet «tid», oppsummeres for eksempel slik:
– Fei ikke under teppet. Husarbeid tar opp mot 3 timer hver dag. Finn ut hvem som skal gjøre arbeidet og det skal gjøres. Jo mindre dere trenger å snakke om dette, jo mindre plass vil det ta.
– Tilpass jobben til livet. Du har valgmuligheter. Det er mulig å jobbe redusert, selv om det er økonomisk dumt. Jobber du mindre, må du spare eller kvitte deg med ting. Jobber du fullt, må du sørge for at noen tar hånd om de 3 timene med husarbeid som venter deg hjemme. Husk dette, spesielt når du er sur.
– Ta kontroll. Vis tida hvem som er sjefen, ikke la tiden og hverdagen jage deg frem og tilbake i huset som en slave. Bruk tida eller bli brukt, valget er ditt.

Jeg likte spesielt godt avsnittet om mat, siden vi har vært gjennom en liten kursendring her etter sommerferien. Her konkluderer forfatteren, etter å ha gjort en del research, at man bør konsentrere seg om de store linjene: Det er ikke så farlig om blåbærene er importert eller kommer fra egen hage, om yoghurten har fire eller seks prosent sukker, eller om fisken kommer fra fiskeboller eller viltfanga torsk. Men spis så godt som alltid grovt brød når du skal ha brød, ha grønt til alle måltider, spis mer fisk og mindre kjøtt og godteri bare på lørdager. Å redusere kjøttforbruket vil gjøre deg rikere, sunnere, friskere og gjøre godt for miljøet. Det er ikke verre enn det?

Etter å ha vært småbarnsmor i nesten 20 år (eller litt kortere, minstemann er 10 år og kanskje ikke småbarn lengre?), merker jeg at jeg nå har kommet over i en ny fase. Tidligere var det ikke et spørsmål hva man skulle bruke helgene til; de ble brukt sammen med barna, til å tilfredsstille deres behov, til å lage mat til dem, kjøre dem, treffe andre barn (og voksne), få dem i seng og så ha litt voksentid. Nå har dette endret seg. De to eldste barna har flyttet ut og de to som bor hjemme kommer seg ofte dit de vil selv, de vil bruke tid på andre barn uten oss voksne tilstede, og de fikser seg mat selv om ikke de er hjemme på det tidspunktet middagen blir servert. Så hva skal jeg bruke helgen på nå?

Selvfølgelig er det tusen ting jeg burde bruke helgen til og som jeg ønsker å gjøre, som husarbeidet jeg ikke fikk gjort i uka, planlegging av neste ukes middagsmeny, handling, vedlikehold av hus og hytte, besøke familie, invitere venner, fikse sykkelen, trene eller hvile. Men nå har jeg et valg – og jeg vet ikke hva jeg skal velge, for autopiloten er skrudd av og jeg må gjøre aktive valg selv! Og så er det ofte sånn at vennene mine, som jeg faktisk gjerne vil være sammen med i helgene, ikke nødvendigvis har samme frihet som meg, ikke har samme behov eller er i samme situasjon som meg. Og dermed kan jeg kjenne på ensomheten, på tross av at jeg er omgitt av både en stor familie og gode venner. Og når jeg velger å ikke legge planer for helgen fordi jeg trenger å slappe av etter travle hverdager, så ender jeg noen ganger opp med at alle andre har planer eller jeg velger å ikke ta kontakt med de andre fordi jeg regner med at de er opptatt og ikke vil trenge meg på. Livet – hvordan skal jeg leve det? Hvordan balansere mellom jobb, frivillige verv og hvile, mellom tid på andre og tid på meg selv, mellom rot og rydding slik at man ikke bruker mer krefter enn det man har? Ikke påtar seg mer enn man kan klare?

En ting som i alle fall ble klart sist søndag: Man kan klare mye hvis det er noe man virkelig vil! Jobber man målrettet mot et oppnåelig mål, så oppnår man som regel det man vil, om man så må gå noen omveier til målet. Jeg ville løpe maraton, jeg trente målrettet, måtte ta pauser pga. skader, måtte trene mer kjedelig styrketrening, startet opp løpetrening igjen – og klarte det! Viljen kan trenes! Nå som målet er nådd, må jeg vurdere om nye løpemål skal settes, eller om jeg kan opprettholde løpeformen bare på rutine, uten nye mål. Å ikke løpe er helt uaktuelt. Å redusere tiden jeg bruker på løping for å nå andre mål, vil og bør jeg vurdere. Jeg må dessuten ta hensyn til en annen stor ting som skal skje i nær fremtid og som vil ta tiden min, nemlig flytting. Mer om det ei annen gang!