Etter en ufrivillig løpepause i februar og mars, har jeg nå, sakte men sikkert, kommet tilbake til en god rytme med løpetur 3 dager i uken. Jeg har ikke hatt symptomer fra plantarfascitten siden oppstarten før jeg dessverre kjente litt igjen nå nylig. Kanskje det var forbigående, kanskje jeg må gjøre noen justeringer, men ellers er jeg godt fornøyd med å ha kommet opp i 90 minutters tur sist uke. Siden jeg ikke løper på asfalt ennå, og ikke skal løpe hardere enn sone 2, blir det ikke jevn løping i terrenget, men gåing i de bratte og lange oppoverbakkene, og løping ellers. Målet om en hel maraton i Amsterdam til høsten står ved lag, men det blir et annet tidsmål enn det jeg hadde sett for meg da jeg meldte meg på for over 1/2 år siden. Målet nå er å holde seg så skadefri at jeg faktisk kan gjennomføre. Det er litt gøy at min mann også blir med og også skal løpe hele maraton-distansen. Det som ikke er så fullt så gøy, er at han er supersprek etter mange års sykling, og løper ut på lange og harde turer utenom problemer i et tempo jeg bare kan drømme om.

Forrige innlegg handlet om store og viktige ting. Av de ganske uviktige tingene, er løping en av de som betyr mye for meg. Menneskene jeg treffer gjennom løpingen, naturen som jeg bruker mye mer aktivt, mestringsfølelsen og endorfinene er alle faktorer som bidrar til at dette gir meg mye. Og ikke minst helse- og humøreffekten! Hvem kommer hjem fra løpetur og føler seg i dårlig form og humør? Ikke du heller?

Jeg prøver å få til et par styrke- og tøyeøkter i uka også, men det er ikke alltid jeg klarer det. Det er stort sett det tilpassede styrkeprogrammet fra fysioterapeuten jeg følger, men forrige gang variert jeg mage- og ryggøvelsene med disse fra Ingrid Kristiansens blogg som jeg følger. Av og til er det deilig å variere, men stort sett er det fint å bare gjøre det man må gjøre, uten å vurdere så mye annet. Og jeg må tydeligvis gjøre styrketrening og tøye ut for å kunne tåle løpingen. Det er vel sunt for resten av livet også, det.

Løp når du kan, gå hvis du må, kryp om nødvendig, men aldri gi opp!