Det er stille torsdagskveld, bare litt lyd fra stua hvor far og datter ser en serie som ikke interesserer meg. Minstemann er i seng og ingen trenger meg akkurat nå. Denne tida, når oppvasken er tatt, klesvasken hengt til tørk og maten ryddet bort gir plass til å tenke litt lange tanker. Som at jeg er takknemlig for nybakt brød som står til avkjøling på benken. Som at jeg er heldig som har en god familie. Som at jeg er deilig sliten etter en dags arbeid, en treningstur og husarbeid hjemme.

Og samtidig som jeg gleder meg over gode ting, sender jeg en tanke til dem som har det vanskelig. Som har sorger større enn gledene og mismot som skygger for håpet. Som strever med seg selv eller andre som står dem nær og som mangler grunnleggende kjærlighet og trygghet.

For de fleste av oss går det både opp og ned. Store eller små svingninger, store eller små utfordringer. Følelsen av å ikke strekke til, ikke være god nok, ikke være der man tror alle  andre er. De andre er ikke der. De strever med sitt de også. Vi gjør det alle. Det handler ikke om å få det til men om å få. Å få ta imot det gode som livet gir av smått og stort. Å få dele det med de man er glad i. Å få glede seg over de små ting.

Du skal komme dit
ta med gleda hit
gjennom sorga går en sang

Gjennom Sorga Går En Sang