Vi er rare, vi mennesker. Midt i vår fredelige flik av
verden, finner vi grunn til å klage og irritere oss. Jeg irriterer meg for eksempel over orddelingsfeil. Som denne som ble presentert i avisen nylig og som handlet om arbeidsplassen min.

I tillegg irriterer jeg meg over de som ikke bruker blinklys i trafikken (muligens fordi jeg kjører litt for nær dem) og de som alltid finner noe å klage på. Det er så irriterende.

Med sosiale medier som en del av livet er det kommet enda en grunn til å irritere seg, nemlig over de som er så irriterende gode. De som har og viser frem en spennende jobb, kjekk mann, flinke barn og som i tillegg har alt det nyeste av interiør og attpåtil blogger om det. De har som regel også både tid og råd til å reise på fristende ferier med venninnegjengen og romantiske middager med mannen. Og så er de klassekontakter, jobber frivillig for en ideell organisasjon og sitter i styret i barnas idrettslag. Irriterende bra!

Kanskje nettopp du er den irriterende gode? Og kanskje du bare skal fortsette med det? Les sitatet fra Are Kalvø, her i siste utgave av Redd Barna-magasinet, forsiktig språkjustert til bokmål:

La oss si at du har både barn og jobb og familie, og at du ser bra ut likevel, de fleste ganger. La oss si at du trener en del også, og i tillegg har et par hobbyer og tid til ei langhelg i ny og ne. Hvis du i tillegg driver med frivillig arbeid, da er du så irriterende bra at ingen kan slå deg. Og det er deg vel unt.

Og det som er så fint med å være såpass irriterende, er at du vil slutte å irritere deg over andre. Rett og slett fordi du og alle andre vet at du har vunnet konkurransen. Og hvis du ikke lenger bruker tid på å irritere deg over andre, da sparer du faktisk en del tid. Som du kan bruke til noe annet.

Gjøre enda flere bra ting for andre, for eksempel.