Det er lille julaftens morgen. Det er stille i huset med tid og rom for å tenke. Tenke på hvorfor vi feirer jul, på hvorfor hele desember måned er en lang forberedelse til de neste 3 dagene. Jeg er glad i forberedelsene og gjør gjerne litt ekstra rent, pynter med glede og handler gaver til dem jeg er glad i. Jeg baker med barna og setter ei stor gran i stua – alt for å gjøre klar til denne høytiden.

Men når gavene er pakket opp, når julesangene er sunget, maten er spist og familieselskapene over, hva er da igjen? Målet mitt er at julefeiringen skal vise til Jesus. Han er den som er igjen når all innpakningen er borte. Han er gaven vi fikk den første julen. Jesus, som var med å skape verden, som satt ved Guds trone, ble et barn for oss og kom til oss som et menneske.

 

Til: Alle mennesker
Fra: Gud Fader

Men Gud spør ikke som nissen om vi har vært snille i år. Han gir ikke gaver med forbehold. Han har gitt og gir oss gaven fordi han elsker oss og vet at vi trenger den. Og han gir – helt uten forbehold. Den beste gaven ligger i stallen. Jesus er julens gave.

Og finner du ham i krybbens høy,
som hyrder så, som hyrder så,
da eier du nok til fredig å dø
og leve på, og leve på.