For et par år siden ble ordet «framsnakking» populært. Det er et fint ord, synes jeg. Det å snakke pent om andre til andre gjør at det gode får vokse og mennesker får blomstre. På twitter finnes det egen måte å gi hverandre et klapp på skulderen på; det kalles ffnor (norsk variant) eller bare ff (follow friday). Der gir man enkelte personer som man følger en verbal klapp på skulderen, slik at andre lettere kan finne de samme personene som er verd å følge. En fin start på helgen!

Jeg er heldig og takknemlig som stort sett er omgitt av mennesker som framsnakker andre og som bidrar til at man har det godt i samspill med andre. Jeg ønsker å være en framsnakker selv, og øver meg hver dag. Og i lys av plutselige dødsfall som man hører om, blir man enda mer bevisst på at det nytter ikke å vente med å fremsnakke andre, man må gjøre det i dag som vi har hverandre her.

Fant dette visdomsordet hos en venn til en venn på facebook:

«Beginning today, treat everyone you meet as if they were going to be dead by midnight. Extend to them all the care, kindness, and understanding you can muster, and do it with no thought of any reward. Your life will never be the same again.»

Og Mandino
1923-1996, Author