Det beste i livet akkurat nå er våren. Lange, lyse kvelder med fuglekvitter utenfor kjøkkenet, og blomster og trær som strutter av grønnhet og farger. Og selvsagt lyse morgener. Lyset har stått opp før meg hver eneste dag!
Det er også konfirmasjonstid, og eldstefrøken skal konfirmeres til søndag. Dermed har det blitt litt ekstra rengjøring, pussing og dikting de siste ukene. Men bare litt. Det skal bli fint, men det skal ikke bli perfekt. Det trengs ikke. Perfeksjonisme blir som regel til stress, og jeg unngår stress så godt det lar seg gjøre. Litt ekstra blir som regel veldig bra. Og god planlegging. Planlegging for hver dag hva som gjøres og hva som må ordnes og handles. Foreløpig er jeg i rute. Og foreløpig stresser jeg ikke i det hele tatt. Ikke bitte litte grann, engang.
Det beste i livet skjer rett utenfor døra. Våren er et lite mirakel hver gang. Fra grå og gusten jord spirer det opp de fineste planter. Hvis vi ikke hadde vist at det var sånn; hadde vi kunne tro det? At etter vinteren blir det vår?
Når livet går oss imot og det er mørkt over lang tid, kan det føles som en evig vinter. Som om mørket er det eneste som finnes. Men ikke gi opp! Det blir vår igjen, med sol og varme, med lys og farger.
Tilbaketråkk: Konfirmasjonstid | Ord om ord