I går kom snøen. Så i dag – på årets mørkeste dag – våknet vi opp til et lyst dekke over den ganske jord. I alle fall jorda her i nærheten. Det er rene postkortmotivet ute, og jeg liker det. Det må nok bli noen centimeter til for at det skal kunne brukes til lek og skigåing, men foreløpig ligger snøen der ubrukt og lys og gjør alt så pent og rent.

Det begynner å bli rent og pent innom hus også. Juletreet er på plass og skal pyntes i kveld. Vi brenner lys og nyter småkakebaksten til kaffen og alt er liksom litt mer rolig og avslappet nå. Og godt er det, for ro må man ha om man skal glede seg over den lille gutten som ble født i Betlehem for ca. 2000 år siden. Det er ganske rart; at den fødselen bringer trafikkaos i storbyer som Tokyo, London og New York hvert eneste år. Den fødselen har gitt oss vår tidsregning, og hver eneste gang noen feirer fødselsdag, er det fordi vi regner det ut fra det lille barnets fødselsdag. Den fødselen gir stress og press for mange, men håp og fremtid for alle. Den er mer enn en alminnelig fødsel i verdenshistorien. Det barnet som ble født har gitt hele menneskeheten håp og viser at:

• – Gud er glad i oss (Joh. 3,16)
• – Gud er med oss (Matt. 1,23)
• – Gud er for oss (Rom. 8,31)

Vi har grunn til å feire!