Mat og mennesker

De siste dagene har jeg latt armene hvile litt, for det ble vel mye håndarbeid i forrige uke da barna var syke. Armene mine tåler bare litt. Jeg fikk lånt ei bok jeg hadde hatt på lista lenge, og mannen kjøpte en film vi så over to kvelder. Begge deler handlet om mat og mennesker. Og om å skrive – men det fikk jeg ikke til å passe inn i overskriften på en god måte…

Først til filmen. Vi så «Julie og Julia«, en film om Julie, ei jente i slutten av 20-årene som føler seg mislykket, og som starter på et prosjekt som består i å jobbe seg gjennom kokeboka til Julia Child, ei dame som gjorde fransk mat kjent for amerikanerne på 50-60-tallet. Vi følger både Julie og Julia gjennom matlagingen, og mens Julia jobber for å få utgitt kokebok, jobber Julie for å bli en bedre skribent gjennom matbloggen sin. De er sjarmerende begge to, og man får virkelig lyst til å lage ekte mat fra bunnen av etter å ha sett den. Jeg har allerede satt meg på venteliste på et par kokebøker fra bibioteket.

Boka jeg leste ferdig i dag heter «Barnepiken«, og er skrevet av Kathryn Stockett. Den handler om livet i Mississippi i det samme tidsrommet, tidlig 60-tall, da svarte hushjelper nærmest var slaver hos hvite familier, og om hvordan rasefordommer dominerte livet både for svart og hvit. De svarte var ofte svært gode kokker, og dermed ble det mat og matlaging i bokform og. En av hovedpersonene i boka, Miss Skeeter, har en drøm om å bli forfatter, og får de svarte hushjelpene til å fortelle sine historier. Under pseudonym, selvsagt, av frykt for represalier.

Både filmen og boka kan anbefales på det varmeste, i alle fall om du er glad i mennesker, mat og skriving. Humor og alvor går hånd i hånd, og det jeg sitter igjen med er at vi kan bli flinkere til å respektere hverandre for dem vi er, og ikke prøve å bli som alle andre. Jeg sitter også igjen med en tanke om at vi får noen valg i livet, og velger vi å gjøre det vi har talent for og tror på, så kan vi gjøre noe bra, både for oss selv og for andre. Om resultatet blir å gi ut ei kokebok, se med respekt på de mennesker vi før foraktet, lage mer hjemmelaget mat eller skrive en blogg 😉

Dette innlegget ble publisert i Litteratur, Mat, Medier og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..