I dag har jeg og jentene vært på kino og sett den tredje Narniafilmen, «Reisen til det ytterste hav» http://www.filmweb.no/trailere/article382848.ece

Det var flott underholdning, og ekstra virkelig ble det i 3D-versjon. Lucy og Edmund er så sjarmerende, mens den ufordragelige fetteren på sitt vis bidrar til latter og humor. Og så er filmen tankevekkende i måten den gir assosiasjoner til troen og kristenlivet. Det utkjempes en kamp mellom det gode og det onde, og løven Aslan vinner til slutt. Feilene barna gjør blir tilgitt og glemt.

Lucy spør på slutten av filmen om Aslan vil komme til den vanlige verdenen hennes, men da svarer han at i den virkelige verden må Aslan kjennes ved et annet navn. Jeg er ikke i tvil om hvilket: Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.» (Åp.: 5,5)