Deilig å være hjemme! Og ikke minst, å være trygt nede på jorda. Jeg er ikke glad i å fly i utgangspunktet, og starten på hjemreisen var ikke grei. Da vi hadde satt oss i flyet og det endelig skulle ut fra gaten, begynte det å blinke i lysene i kabinen. Plutselig gikk strømmen, og så gikk den av og på. Etter litt venting fikk vi beskjed om at vi måtte tilbake til gaten. Så kom det mekanikere inn og fikset, og så kjørte vi ut. Så stod vi lenge i kø for å takse ut, trodde vi, men så viste deg seg at det var noe galt i noen av kontrollampene som viste et eller annet med drivstofftilførselen, og så ble det stopp igjen. Så kjørte flyet sakte bort til et mekanikersted hvor noen kom ombord og "reset"-a hele greia. Når man ikke liker å fly, og så to slike ting skjer, da går nervene i krøll. Så to timer etter at vi skulle ha lettet, var flyet klart og vi kunne ta av. To timer i flysetet, med nesten 7 timer foran oss i flytid. Og ikke lenge etter at vi var kommet opp i marsjhøyde, kom det ganske kraftig turbulens, kraftig nok til at kapteinen informerte om at han ville prøve å fly litt lavere el høyere. Min mann er ikke det minste redd for å fly, så han bare smilte, mens hjertet mitt banket så hardt at det sikkert kunne sees utenpå. Ja, ja. Jeg klarte å slappe såpass av at jeg duppet litt og slumret litt, men noe ordentlig soving ble det ikke. Heldigvis sov Mathias i 5 timer, og våknet ikke før vi halte han med ut av flyet på Gardermoen.

Så nå er vi hjemme, utrolig deilig å bli hentet på Kjevik av Merete. Nå skal jeg handle litt mat og rydde litt og så blir det tidlig kveld 🙂