Hva gir du oppmerksomhet? Hvem prøver å få din oppmerksomhet?

For meg har det gitt mange ulike erfaringer å begynne å trene oppmerksomheten. Å bli bevisst på hvilke tanker som surrer i hodet omtrent kontinuerlig, har vært både overraskende og interessant. Ofte er tankene mine i fremtiden, og jeg bekymrer meg oftere for noe som kan komme til å skje enn jeg tidligere trodde. Det kan være enkle ting som at jeg ikke vil rekke å gjøre alt det jeg vil eller at jeg lurer på hvordan en sak på jobb skal bli. Noen ganger er tankene i fortiden, og kretser rundt noe jeg selv eller andre har sagt eller gjort og som ikke slipper helt taket. Tankene kan virkelig gå helt i spinn og drive sitt slitsomme jag i hodet, og det er nydelig når man av og til kan få tankene til å falle til ro.

Jeg trenger ikke å trene oppmerksomheten like mye når det kommer til følelser. Følelsene gir seg tydelige kroppslige utslag, så de presser seg frem i oppmerksomheten på en annen måte. Likevel kan jeg gå i lengre perioder og være påvirket av et stemningsleie uten at jeg er fullt ut bevisst på det. De negative følelsene gjør meg som regel ganske bevisst, for de har en tendens til å skape spenninger i kroppen.

Å trene oppmerksomheten har mange positive effekter, spesielt hvis man holder på med det over tid. For meg har det gitt meg mer ro (midt i uroen), mer klarhet (midt i forvirringen), med medfølelse (midt i strengheten) med meg selv og andre og mer tilfredshet (midt i skuffelsene.) Det er ikke noen lykkeformel å drive oppmerksomhetstrening, men det utvider erfaringsrommet slik at livet blir mer åpent og rikt. Noen ganger også mer vondt, fordi man tillater at også de negative erfaringene får sin plass. Det kan kjennes overveldende og frustrerende, og enda har jeg ikke vent meg til at de negative følelsene er kommet for å bli på en helt annen måte enn før i livet. Men jeg øver meg i å akseptere dem og ha tillit til at de skal vise meg hva jeg egentlig vil og å gjøre nye erfaringer.

En utilsiktet effekt av oppmerksomhetstreningen er at jeg noen ganger blir mer bevisst på alt som prøver å få oppmerksomheten min, spesielt på sosiale medier. Å la sosiale medier «fange meg» med sitt innhold og bruke tid, tankevirksomhet og følelser på mennesker og meninger langt borte fra meg, føles mer bortkastet og unødvendig. Samtidig tar jeg meg ofte i å bli dratt inn i overskrifter og bilder når jeg bare skal sjekke siste nytt i lokalavisen eller været på Yr. Det er i alle fall ikke tvil om at de som står bak de store sosiale mediene vet hva vi mennesker trekkes mot og vet hvordan de skal få oss til å bruke tid på dem og på alt som fanger oppmerksomheten vår. Får de oppmerksomheten vår, får de også reklameinntekter, data om oss og data om menneskene rundt oss. Og mye mer.

I gudstjenesten i dag var det to setninger som fanget oppmerksomheten min:

«All verden løper etter Ham (Jesus).»

«Vi vil gjerne se Jesus.»

Begge utsagnene vitner om oppmerksomhet mot Jesus, først av noen som hadde motstand mot ham, og så av noen som ønsket Ham velkommen. Målet mitt i påsken er å rette mer av oppmerksomheten min mot Jesus og følge Ham gjennom påskehistorien.