Dagens etappe gikk fra Zeven til Gyhum, en kortere etappe på rundt 15 kilometer. Gyhum er en liten landsby med snaue 500 innbyggere og uten butikk, så vi tok oss en rolig formiddag i Zeven og handlet både lunsj og middag før vi la ut på vandring. Landskapet var fremdeles flatt med mest jordbruk og noe skog. Også denne dagen gikk vi lange strekk uten å se et menneske. Derimot så vi en del dyr, både husdyr og rådyr. Og blomster. En hel åker med blålilla blomster.

Det var deilig å kjenne at en god natts søvn hadde gitt hoftene nok hvile etter to lange dager. Det kjentes helt greit å gå videre, og vi var ikke så strenge med tempoet og gikk rundt 5 km/time. Dagens tema var enkelhet. Enkelheten i å ha få valg. Å ta på de samme klærne som dagen før, ta sekken på skuldrene og gå ut. Å kunne være sårbar i det enkle. Å gi slipp på alt overflødig. Enkelhet er en gave. Enkelhet som å kunne ta imot godhet uten å stå i gjeld til giveren. Å kunne trenge hverandre og ikke måtte sikre seg på alle måter.

Vi hadde pause med den enkleste form for nistepakke: Rundstykke med banan i. På en benk som faktisk var rundt neste sving der vi håpet. Da vi kom til Wehldorf, ringte vi til Irmela som avtalt. Irmela er en av de frivillige som – i likhet med Maria i Harsefeld – tilbyr overnatting for pilegrimer langs Via Romea Germanica. Irmela kunne heldigvis engelsk, og forklarte at vi ikke skulle gå til kirka, men til Gemeinde Haus i Gyhum der hun skulle komme og møte oss. Først viste hun oss inn, og vi satte fra oss sekkene. Så gikk vi sammen over gata til den gamle steinkirka og fikk kikke oss rundt i den, skrive en hilsen i pilegrimsboka og fikk stemplet med pilegrimsstemplet.

Vi fikk nøkkel til samfunnshuset/menighetshuset og disponerte hele huset for kvelden og natten. Fullt kjøkken, menighetssal, toaletter og søndagsskolerom å sove i! Det første jeg gjorde da Irmela hadde gått, var å spille «Guiding light» som jeg har øvd på i sommer. Det var nemlig flygel i menighetssalen! Denne melodien har betydd noe ekstra for meg, og jeg har spilt den regelmessig gjennom sommeren, og ofte når jeg har kjent uroen i kroppen. I notene står det at den skal spilles «warm and relaxed». Det har vært en slags guide for meg for hvordan jeg ønsker å være. Varm og avslappet.

Vi hadde tatt med posesuppe og lagde og spiste denne i kveldinga. Enkelhet.

Om kvelden hadde jeg en prat med datter på telefonen, og plutselig hørte jeg at det var korpsmusikk «i veggene». Det viste seg at en blåsegruppe hadde øving denne kvelden i kjelleren i menighetshuset. Lys gikk av og på i gangene, og min mann og jeg satt i 2. etasje på søndagsskolerommet og lurte på om vi skulle gjøre oss til kjenne. Vi lot dem spille i fred og gikk til sengs da musikken stilnet og det ble mørkt på gårdsplassen.