Mandag morgen startet vi med å pakke sammen lakenposen og utstyret og ruslet bort til nærmeste dagligvarebutikk for å spise frokost. På flere av dagligvarebutikkene i Tyskland er det også bakeri/cafe i tilknytning til butikken, så det var deilig å kjøpe seg ferdig smurt mat og god kaffe. Vi handlet litt mat til turen og trasket i vei ut av Harsefeld. Mannen kom plutselig på at han hadde lagt fra seg kameraet i stolen der vi satt, så han måtte tilbake og hente det, men det lå heldigvis der han hadde lagt det fra seg.

Ut fra byen gikk vi gjennom noen flotte boligstrøk med store herskapelige murhus og nydelige hager. Også biene hadde stort «hus»! Jeg tillot meg å plukke et nedfallseple som lå midt i veien og som så deilig ut, og det var forrett til lunsjen senere. Det var akkurat så godt som det så ut!

Pilegrimsleden Via Roma Germanica fulgte de første etappene samme vei som «Jakobsveien» som kommer fra de baltiske landene og går til Santiago de Compostela i Spania. Det var ofte tydeligere merking for Jakobsveien, med den gule kamskjell-logen som på bildet over. Denne dagen gikk vi også på Napoleonsveien, og i flere veikryss utenom byene var det svære steinbautaer som viste vei. Tenk at pilegrimer på 1200-tallet kom helt fra Island for å dra til Roma!

Dagens etappe gikk mye langs åker og eng. Det var maisåker etter maisåker, og kilometer etter kilometer med dyrket mark. Da vi skulle ha dagens lange lunsjpause, håpet vi stadig å finne en benk, men da vi hadde gått nærmere 3,5 timer, måtte vi sette oss på en veltet trestamme i stedet, for det var ikke noen benk. (Og ifølge min mann gikk det ikke an å ta pause før den planlagte tida. Han uttalte også at han var imot lange pauser!) Vi fikk spist og drukket godt, for det var varmt også denne dagen. Pausen ble ikke så lang siden det ikke var så godt å få hvile der, men 2 minutter etter at vi hadde begynt å gå igjen, kom vi til en benk. Typisk!

Dagens tema var frihet. I tankene sendte jeg en stor takk til Stina, en erfaren pilegrim som – før jeg reiste – hadde gjort meg trygg på at jeg kunne gå med en lett 30-liters sekk, og som hadde anbefalt å gå med så lite innhold i sekken som mulig. Så stor frihet det er å kunne gå med en lett sekk! Jeg reflekterte videre over hvorfor jeg så ofte bærer unødvendig tungt. Bærer på gamle feil, på for store forventninger, på innestengte følelser. Så mye ufrihet helt unødvendig. Jeg takket for friheten der jeg gikk. Friheten til å gå. Friheten i å kunne reise, tro, leve, være til. Friheten i rammene, og friheten i det som oppstod underveis.

Vi kom – endelig – til Heeslingen. Vi hadde gått uten å se et menneske i kilometer etter kilometer, og slettene virket noen ganger endeløse. I Heeslingen var det en butikk, og vi helte innpå iskaffe og saft og hadde en god pause. Vi så etter en cafe som skulle være der, men vi orket ikke å gå så mange metrene ekstra for å lete helhjertet etter den, så pausen ble bare ute på et steingjerde utenfor butikken. Noen veps holdt oss med selskap.

Denne dagen hadde vi den lengste etappen, nærmere 28 km. Etter Heeslingen kom vi inn i skogsterreng, og vi gikk på gode stier med avkjølende skygge. Det var litt mennesker her, og vi var nærmere bebyggelse. Jeg begynte å glede meg skikkelig til å komme frem til Zeven, en liten by med rundt 13 000 innbyggere. Vi hørte musikk fra en arena et sted, vandret forbi et friluftsbad og kom etterhvert inn i en park. Herfra var det kort vei til Hotel Central hvor vi hadde booket rom. Jeg ble overrasket da jeg så hvor oppspist jeg var av insektbitt på leggene, og skjønte hvorfor jeg hadde klødd så mye underveis. Heldigvis hadde jeg et par allergitabletter med, og tok en av disse. Etter en god hvil på hotellet, var det ut i byen om kvelden for å finne mat. Vi spiste litt, men drakk mest. Jeg hadde ikke kjent hvor tørst jeg var før kvelden kom. Jeg hadde heller ikke merket gnagsårene som hadde begynt å komme, selv om jeg gikk med sko med god plass til føttene. Blemmer både på tær og hæl hadde gjort seg gjeldende, så det var bare å ta i bruk gnagsårplaster og beskytte seg for videre gnaging .